– Urettferdig!
Det er den samstemte reaksjonen fra en håndfull sjuendeklassinger, når de får høre om rådmann Ragnar Sundklakks forslag. Det går ut på å spare penger til innkjøp av nye møbler til skolen som bygges opp igjen etter brannen. I stedet skal elevene få med seg brukte møbler fra Sentrum skole.


– Alle burde behandles likt. Hvis én skole får en million, burde også de andre få det, sier Otto Ekstrøm Sørensen.

En sum til nye møbler var dessuten en del av forsikringsoppgjøret etter brannen. Den svært taleføre flokken forstår ikke at de pengene plutselig ikke skal tilfalle elevene likevel, men brukes på noe helt annet.


– Vi mistet jo alt i brannen, påpeker Frøya Høegh Krohn.


Flere av dem opplevde brannen som traumatisk. Aleksander Knoff Skår var der selv, og så veggen til gymsalen rase. Han måtte egenhendig redde en rømt kanin, som ellers sto i fare for å bli skadet.


– Det var fryktelig trist. Vi hadde mange gode minner derfra, forteller Silje Edvardsen.
Hun husker tegninger hun hadde laget, som fremdeles hang på veggen da brannen ble påsatt. De ble redusert til svevende askeflak den kvelden.


Sjuendeklassingene kommer aldri tilbake til nye Åsgården skole. Til høsten skal de begynne på Borre ungdomsskole. Likevel unner de sine yngre medelever noe bedre enn det som er gammelt og brukt.


– Mange av stolene her er ganske ødelagte, påpeker Frøya.
– Dessuten er de harde, og vonde å sitte på, supplerer Viktoria Bransdsegg Loe.
– Pultene er fulle av sår og hakk. På noen av dem er selve bordplaten løs. Andre har tyggegummiklyser på undersiden, forteller Otto Ekstrøm Sørensen.


Under løfte om ikke å røpe den enkeltes navn, kommer det fram at flere har skriblet på pultene en og annen gang.
– Men de er jo så ødelagte fra før. Da er det liksom ikke like viktig å ta vare på dem, sier én.


– Alle vil jo gjerne ta vare på noe som er nytt og pent, sier en annen.
– For hvis man klusser på en helt ny pult, vises det jo med én gang.
– Sånn er det med ting vi har hjemme også. Hvis jeg arver en gammel PC fra broren min, som allerede har riper og hakk, er det ikke så farlig om den får noen riper til. Når jeg får en som er ny, passer jeg godt på den, sier en av jentene.


De håper alle at politikerne vil ha et annet syn på saken, og stemme imot rådmannens forslag.
– Hvis ikke synes jeg Horten kommune gjør en ganske dårlig jobb, sier Nikolai Sæbø.