Utsagnet kom etter et regnestykke over hvor mye et menneske med et daglig inntak av 2000 kalorier bidrar til CO2-utslippet i løpet av sin levetid. Svaret, sa Giæver, er 40 tonn.
Men ifølge Ivar Giæver er det ikke karbondioksid vi skal frykte. For til tross for at konsentrasjonen av CO2 har økt de siste hundre år, finnes det ingen beviser på at temperaturene øker i samme takt. Og for treet i hagen din, er Co2 næring.
– Alt som gror, sulter uten karbondioksid, sa Giæver.
Dette fra en mann hvis professorat ved Universitetet i Oslo er sponset av Statoil.
Fysikk er vanskeligere
Det er uansett ikke hver dag man har nobiliteten på besøk, og det i skoletida i tillegg. Men Horten videregåendes samarbeid med Giæver har gjort nobelpris-foredrag til en tradisjon på skolen. Norskamerikaneren og nobelprisvinneren i fysikk fra 1973 er til vanlig bosatt i New York, men har gjennom samarbeid med skolen de siste tre år gjesteforelest for elever og partnere ved Kunnskapsbanken.
Temperaturen er utrolig stabil, og det med økt CO2-utslipp
Nobelprisvinner Ivar Giæver
At fysikk er akademias hardcore-vitenskap får ikke lektor Kjetil Idås presisert nok.
– Det er tusen ganger vanskeligere å få nobelpris i fysikk enn å vinne VM på ski, mente lektor Kjetil Idås i forkant av foredraget.
Interessant å nevne i denne sammenheng er at Giæver, i tillegg til fysikk, faglig sett henger høyt i biologifaget. Men tross bakgrunnen fra akademia, holdt foredragsholderen fra lekmanns ståsted en godt forståelig presentasjon i en time der kritisk tenking sto i høysetet.
Ville ikke debattere
“De forunderlige klimamytene”, publisert som en kronikk i Aftenposten 26. juni i fjor, dannet bakteppet for Ivar Giævers foredrag for realfagselever ved Horten videregående i går formiddag.
– Se på fakta og tenk selv, oppfordret nobelprisvinneren flere ganger under foredraget, som i store deler omhandlet det han mener er myten om global oppvarming.
Det var i forkant av en paneldiskusjon i 2008 at doktoren i fysikk første gang stiftet bekjentskap med temaet global oppvarming.
– Før dette hadde jeg ikke tenkt på begrepet, det var ikke en del av min verden og jeg ville i utgangspunktet ikke være med på debatten.
Siden trålet han side opp og side ned på internett og leste alt han kom over om temaet. Det Giæver fant skremte han. Men ikke i den forstand man kanskje skulle tro. Tvert imot har Ivar Giæver i de senere år gjort seg synlig som kritiker. I fjor meldte han sågar seg ut av det prestisjetunge The American Physical Society, fordi deres offisielle standpunkt på global oppvarming står i motsetning til hans eget syn.
– En ny religion
– De sier bevisene for global oppvarming er udiskutable. Det tror jeg ikke på, fortalte han.
Kritikeren kan vel i så måte kalles kontroversiell. Selv sammenligner han seg med gutten i eventyret om keiserens nye klær, han som ser undertøyet der andre trekker fram de fine stoffene.
– Global oppvarming har blitt en ny religion, advarte han realfagselevene.
Tidligere visepresident Al Gore kan vel i så måte kalles en prest i menigheten. Boken “En ubehagelig sannhet” tok debatten til middagsbordene verden over. For den tidligere visepresidenten Gore betydde det et karrieremessig høydepunkt, ikke minst økonomisk. 600 millioner norske kroner tjente Gore på miljøet, ifølge avisen Sunday Times. Og i 2007 mottok han og klimapanelet Nobels fredspris. Dokumentarfilmen med samme navn ble i tillegg belønnet med Oscar samme året.
Advarer mot pseudovitenskap
– Hvorfor fikk Gore Nobelprisen, spurte Giæver retorisk.
– På grunn av en kurve som viste en økning i gjennomsnittstemperaturen på jorda. Med det skremte han verden, mener han.
Giæver advarte mot det han kaller pseudovitenskap. Han sier det begynner med en hypotese. Og alt du ikke tror på, forkaster du. Bit for bit tok han eksempelet med global oppvarming for å bit for bit plukke fra hverandre mytene og sette det inn i en forskers perspektiv.
– Se på temperaturendringer. Bare i dag er det 4–5 graders forskjell i Horten. Og så skal man kunne måle gjennomsnittstemperaturen over hele jorden over et helt år. Det går ikke, mener fysikeren, som pekte på at antall målingsenheter har gått kraftig ned siden 70-årene.
Leve med forandringer
Med utgangspunkt i måleenheten Kelvin, som definerer sitt nullpunkt ved 273 minusgrader celsius, viste Giæver i tillegg til målinger av temperaturforskjeller de siste hundre og noen år. Tallene viser at temperaturen har steget fra 288 K til 288,8K – tilsvarende en økning på 0,0003 prosent.
– Temperaturen er utrolig stabil, og det med økt CO2-utslipp, poengterte han
– Vi har alle sett bilder av isen på Grønland. At den smelter. Ja, den smelter langs kysten er udiskutabelt, men innlandsisen har til sammenligning steget de siste 20 år.
Faktum er at havet stiger. Det har steget voldsomt. Rundt 20 centimeter pr. hundre år og det har det gjort de siste 3 århundre, fortalte Giæver.
– Det er derfor ikke noe unormalt med det. Vi må lære å leve med forandringer. Alt forandrer seg jo, konkluderte han.
– Det er interessant at han ikke følger strømmen. At han stiller seg kritisk til det som er sagt. Og for elevene er evnen til kritisk tenking en viktig del av dannelsen, sier en fornøyd Kjetil Idås etter besøket av en fysikkens tungvektere.