– Noe annet er vanskelig å se for seg, sier statssekretær John-Ragnar Aarset fra Høyre i samferdselsdepartementet. Torsdag besøkte han høyskolen på Bakkenteigen. Her fikk han kjøre tog på de tre aktuelle traseene gjennom Horten kommune i simulatoren.



– Dette er optimalt for å kunne skaffe seg nødvendig kunnskap i forkant av en viktig avgjørelse. Togturene forteller like mye som flere tusen ord, sier Aarset til Gjengangeren.


– Hvilken trase gjorde sterkest inntrykk?


– Jeg ser gode argumenter for både den ene og den andre traseen. Bakkenteigen og Skoppum Vest er to veldig ulike alternativer, svarer Aarset.

Fantastiske muligheter

Han mener at den store satsingen på intercitytog gir fantastiske muligheter for Vestfold og store deler av Østlandet.


– Jeg ønsker en sterkere fokusering på alle mulighetene den nye jernbanen gir. Vi er i ferd med å tegne kartet i Norge på nytt, på samme måte som på slutten av 1800-tallet hvor vi hadde den forrige store satsingen på tog i Norge, sier Aarset

Jord mot næring

NHO, Høyre, SV og høyskolen fokuserer på mulighetene for næringslivet og utdanning i Vestfold. De velger Bakkenteigen Bondelaget, naturvernere og de andre politiske partiene i fylket velger Skoppum Vest.


Johny Thorsen fra høyskolen ga statssekretæren et innblikk i ønskene til fylkets største utdanningsinstitusjon.


– Vi vil utvikle campus på Bakkenteigen, og vi ønsker oss urbane kvaliteter. Høyskoler og universiteter på landet har ikke den samme søknaden. Utvikling av campus er også byutvikling. Samfunnskontakten, nærheten til næringslivet er viktig. I området rundt Bakkenteigen kan vi bygge rundt 500 nye boliger av forskjellig form og størrelse. Vårt mål er å utvikle campus med en togtrase, forteller Johnny Thorsen.

Jordvern

Knutepunkt Horten Vest fikk også anledning til å presentere seg gjennom et innlegg servert av Carl Otto Kielland, lokal leder i Venstre.


– En trase om Bakkenteigen skaper store utfordringer i forhold til matjord. Vi vil for eksempel få en 2,5 kilometer lang, bred og høy fylling gjennom Adal som har noe av landets aller fineste matjord, en viktig ressurs vi ikke kan fornye. Vi har funn i bakken som vi kan datere tilbake til 3.000 til 5.000 år før Kristus. Så må vi huske på at Skoppum stasjon ble bygget for 130 år siden. Et nytt trafikknutepunkt må ha tilstrekkelig med areal til framtidig utvikling. Det har vi på Skoppum, sa Kielland.


– Vi må velge traseer som gjør at toget blir attraktivt for så mange mennesker som mulig. Det må være en viktig prioritering. Departementet vil også se på kostnader. Dersom den ene traseen er langt dyrere å bygge enn den andre, så må vi vurdere nytteverdien nøye. Nå har vi kun fått anslag med feilmarginer på pluss – minus 40 prosent, sier statssekretær John-Ragnar Aarset.

Ulemper

– Et tredje viktig moment blir å sørge for at det går tapt så lite matjord som mulig. Bevaring av naturlandskap er også viktig. Samtidig må vi huske på at uansett hva vi velger, så vil det medføre ulemper. I det bildet må vi tenke muligheter. Jernbane er fryktelig dyrt å bygge i Norge. Derfor må vi få et stasjonsmønster som fører flest mulig inn på toget. Hvor folk bor, hvor de arbeider og næringslivet er viktig i dette bildet, sier John-Ragnar Aarset.


Han viser til stor politisk enighet til å bygge ut Intercity-triangelet så fort som mulig, i utgangspunktet tog fra Skien, Lillehammer og Halden inn til Oslo.


– Nå har vi stafettpinnen, og vi skal sørge for å få den så langt som mulig. Derfor bevilget regjeringen 100 millioner kroner ekstra til planlegging, sier John-Ragnar Aarset, statssekretær fra Høyre.


Han legger til at et stort mål for regjeringen er å få til en sammenhengende utbygging uten stans.

Fylkespolitikere

Aarset fulgte med gruppelederne i fylkestinget på en befaring gjennom Vestfold.


Turen startet i den nye stasjonen i fjellhallen i Holmestrand. Etter Bakkenteigen kom en orientering om utfordringene knyttet til jernbanebommen i Tønsberg og økt trafikk på Vestfoldbanen på dagsorden.


Med på turen var også Morten Klokkersveen i Jernbaneverket. Han forteller at det nå blir jobbet med å ansette folk til å ta seg av alt arbeidet som nå venter.


– Fram til i dag har vi kun sette grove skisser. Nå skal vi ned på detaljnivå og kommunedelplaner, sier Klokkersveen.