For farlig for prøveløslatelse – slipper ut av fengsel som fri mann

Kastet ut fra bastøy fengsel: Her har mannen vært ved tre anledninger, men ble alle gangene sendt tilbake til Ila. Til sammen er mannen dømt 13 ganger og har nesten 30 år bak murene.

Kastet ut fra bastøy fengsel: Her har mannen vært ved tre anledninger, men ble alle gangene sendt tilbake til Ila. Til sammen er mannen dømt 13 ganger og har nesten 30 år bak murene.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Denne uken sitter drapsmannen (58) på Ila, uskikket for prøveløslatelse. Neste uke har han sonet ferdig etter nær 30 år bak murene, og skal klare seg uten oppfølging i sitt nye, frie liv i Horten.

DEL

I neste uke forlater en mann i 50-årene sin celle på Ila, høysikkerhetsfengsel og forvaringsanstalt.

Utenfor murene venter friheten og en ny tilværelse i en leilighet i Horten sentrum. Med mindre han ber om oppfølging fra kommunen selv, skal han stå på egne ben.

Fire voldtekter og ett drap

Mannen er straffedømt 12 ganger, og har grove forbrytelser på rullebladet – fire voldtekter og ett drap. Den siste voldtekten skjedde i 1993.


Mens han sonet straffen for to voldtekter, ble han prøveløslatt. Da møtte han en 52 år gammel kvinne på et utested i Oslo.

Senere på kvelden voldtok han henne, og kvalte kvinnen med T-skjorten hun hadde på seg. Turgåere fant den døde kvinnen avkledd og mishandlet tidlig dagen etter.

10 års sikring

Tips fra gjerningsmannens mor ledet politiet til oppklaring av saken. Dette kommer fram i dommen fra Eidsivating lagmannsrett fra 1994.


For drap og voldtekt ble mannen dømt til lovens strengeste straff: 21 års fengsel. Han ble også dømt til ti års sikring, men dette har en senere rettsbehandling opphevet.


Tre ganger har han blitt overført fra Ila til lavsikkerhetsfengselet Bastøy. Alle tre gangene har han brutt reglene på Bastøy, noe som har ført til tilbakeføring til det strenge regimet på Ila.

Rus og uakseptabel atferd

– Innsatte med lange dommer skal alltid sluses ut i samfunnet via en anstalt med lavere sikkerhetsnivå. Bryter de regler og blir sendt tilbake, prøver vi på nytt og på nytt. Det er bare i helt spesielle situasjoner at man blir sendt tilbake hit mer enn en gang. De fleste forstår reglene etter en gang, sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.


– Hva slags regler er det snakk om?


– Det er som regel rusmisbruk eller uakseptabel atferd, sier Bjarkeid.

Ble aldri prøveløslatt

Mannen har i løpet av de 21 årene ikke blitt prøveløslatt. Etter vanlig praksis, kan domfelt få prøveløslatelse når to tredjedeler av straffen er sonet.


– I en normalsituasjon vil en langtidsdømt få innvilget prøveløslatelse, men vi vurderer alltid om det er forsvarlig. Det betyr at vi gjennomfører tilbakeføringen til samfunnet på en betryggende måte, sier regiondirektør i Kriminalomsorgen region øst, Jon Sverre Bråthen.


Direktør Knut Bjarkeid ved Ila kan ikke huske at Ila har løslatt langtidsdømte uten prøveløslatelse tidligere.

Ingen alternativer

– Jeg kan ikke kommentere akkurat denne saken, men på generelt grunnlag kan jeg si at i en normal situasjon sluses en innsatt ut til samfunnet via åpen anstalt. Det er særdeles sjelden at personer med lange dommer løslates uten prøveløslatelse. Jeg kan ikke huske at vi tidligere har løslatt innsatte direkte fra Ila når de har lange dommer, forteller fengselsdirektøren.


Jon Sverre Bråthen mener dette ikke er ønskelig.


– På generelt grunnlag er det uheldig at langtidsdømte ikke prøveløslates, men soner i fengsel frem til endt soningstid. Kriminalomsorgen har ikke noe alternativer til en løslatelse etter endt soningstid av en fengselsstraff, sier Bråthen.


Likevel er det ikke noe annet alternativ.


– Vi vil alltid være bekymret for dem som har sittet lenge i fengsel. Derfor er det særdeles viktig at de følges opp i kommunene, sier Knut Bjarkeid.

Ikke ettervern

Akkurat det har ikke Horten kommune forberedt seg på.


– Det er en fri mann som er ferdig sonet. Kommunen forholder seg til de vedtak som er gjort. Hvis vedkommende er beslutningsdyktig må vedkommende selv søke kommunen om bistand.

– Jeg har sjekket med Nav og formelt sett har ikke vi noe ansvar, sier helsesjef i Horten kommune Emil Hansen.


Kommunen har vært i flere møter med Kriminalomsorgen om mannen som nå løslates. Første møte var i 2012, siste i januar i år.


– Hvorfor planlegges det ikke ettervern i denne saken?


– Nei, det er ikke snakk om ettervern når man er ferdig sonet. Hadde han blitt sluppet ut på prøve to år før tiden hadde det vært noe annet. Møtene vi har hatt har bare vært uformelle samtaler.


– Så han vil ikke få noen oppfølging?


– Han har ikke selv bedt om noen oppfølging. Vi har funnet en leilighet som han kan disponere. Og så vil det legges til rette for daglige aktiviteter på Blåkors. Der kan han spise og snakke med noen folk, sier Hansen.

Vil ikke kommentere

Mannen på Ila ønsker ikke å uttale seg i saken. Hans advokat har dette å si:


– Lagmannsretten har sagt at det ikke er fare for gjentakelse. Vi kan ikke spå fremtiden, utover dette ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier mannens advokat Ann Turid Bugge.


Politiet i Horten opplyser at de er kjent med saken, men at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

Falt mellom to stoler

– Disse sakene kommer vi aldri til å ha igjen, sier Kim Ellertsen. Han var aktor i saken som handlet om omgjøring fra sikring til forvaring.

– Norge fikk internasjonal kritikk for at man kunne bli dømt både til sikring og en ordinær straff, forklarer Ellertsen.


1. januar 2002 var forvaring gjeldende. Da måtte alle sikringsdommer prøves på nytt i rettssystemet.


– Disse personene falt mellom to regimer, derfor måtte saken opp igjen. Da ble han kun dømt til fengsel, lagretten mente at vilkårene ikke var til stede for en forvaring, sier Ellertsen.


Han ønsker ikke å spekulere i om det var riktig avgjørelse.


– Vi mente vilkårene var tilstede for forvaring. Men nå har han snart per definisjon gjort opp sin gjeld til samfunnet, da er det ikke noe mer politi og påtalemyndighet kan gjøre med den gamle saken.

Det er domstolene som har siste ordet i slike saker, og det er ikke noe venstrehåndsarbeid, mener Ellertsen.


Ellertsen sluttet i sin jobb hos Oslo statsadvokatembeter i 2006.
 

Artikkeltags