Troen var sterk, både blant de mange tilhørerne og framme på podiet. Elevgrunnlaget til den kommende Montessoriskolen på Falkensten burde i alle fall være tilstrekkelig.

Del

Bare i det som tidligere ble regnet som Falkensten skolekrets, finnes det i dag 30 kommende førsteklassinger. Tallet for neste år er det samme, og i 2012 vet man til nå om 25 elever i riktig alder.

LES OGSÅ: Ingen skole på Falkensten


– Alle disse vil selvsagt ikke søke til den nye skolen. Med et nytt pedagogisk opplegg som mange kanskje vil oppleve som særere, må vi forvente at en del blir sittende på gjerdet og se det an, sa styremedlem Tove Seljeseth Krämer.
Men hun er ikke alene om å ha tro på den nye skolen.


– Allerede i dag er det rundt 20 elever fra Horten som går på Jareteigen Montessoriskole, og der er det venteliste nå, kunne Therese Kjeldås fortelle. Hun er selv utdannet Montessori-pedagog.

Kjeldås redegjorde for et lydhørt publikum om forskjellene på Montessori-pedagogikk og den folk flest er vant til fra vanlig grunnskole.


– De lærer det samme, men med helt ulike metoder, forklarte hun, og listet opp for noen av de viktigste prinsippene, som at elevene i større grad selv styrer hva de vil arbeide med, alt etter hva de er åpne for i de ulike stadiene. Det innebærer imidlertid ikke at de er helt fri til å gjøre som de vil, eller snarere: til ikke å gjøre noe.

– I Montessoriskolen praktiserer vi frihet til å arbeide, ikke frihet fra å arbeide, understreket Kjeldås.

Som lærer har hun også erfaring fra vanlig, tradisjonell skole med alminnelig klasseromspedagogikk.


– I store klasser opplevde jeg det som frustrerende å se at jeg ikke rakk over alle, og at enkelte elever ble sittende passive. Slik er det aldri i Montessoriskolen - først og fremst fordi elevene gjennom aldersblandede grupper også lærer mye av hverandre. Lærerne fungerer mest som en tilrettelegger og veileder. Og vi har aldri tavleundervisning, forklarte hun.

En fordel med private skoler, er at det statlige tilskuddet til driften blir brukt til det de er ment, framholdt Tove Krämer.


– Sånn sett er private skoler mindre sårbare enn de kommunale, ettersom statlige midler til skoler ikke er øremerkete overføringer på kommunalbudsjettet. For oss slår det heldig ut, sa hun.


Sammen med resten av styret har hun vært med på å sette opp et budsjett basert på en skole med 20 elever, men man har nøkterne forventninger til det første året.
– Vi starter med 1. til 4.-klasse, og regner med å øke antall elever etter hvert, sa hun.

Fra tilhørerne ble det påpekt et paradoks i at det i dag er flere barn som bor i området, enn det var da skolen ble lagt ned.


– De som begynner på den nye skolen får en mye tryggere skolevei, og en råte-, mugg- og brakkefri skole, ble det forkynt fra en av de bakerste benkene, en replikk som vakte munterhet hos de andre.

Bli tilhenger av Gjengangeren.no på Facebook