Gå til sidens hovedinnhold

Advokaten la jussen på hylla

Artikkelen er over 10 år gammel

På impuls satte hun seg ned og skrev et bidrag til en manuskonkurranse. I dag lanseres hennes nye bokserie, «Maria av Svaneberg».

Elisabeth Hammer har alltid likt å skrive, men å skrive en romanserie var ikke noe som hadde falt henne inn.

Del på Facebook
– Jeg skrev mest for min egen fornøyelses skyld. Det startet med at jeg trengte noe å finne på om kveldene da jeg var på sydentur for noen år siden. Med tre små barn som stjal strikkepinner og garn hele tiden, måtte jeg pønske ut noe annet å foreta meg, smiler hun.


Det ble en fantasyfortelling, som hun etter påtrykk fra venner og kjente ga ut på eget forlag. Men det er først nå hun blir «ordentlig» forfatter, publisert og distribuert til butikker og bokhandlere i hele landet.
– Tilfeldigvis fikk jeg se en annonse om en manuskonkurranse i regi av Cappelen Damm. Jeg vant ikke konkurransen, men de må ha sett noe i meg, siden de ga meg muligheten til å jobbe videre med ideen, forteller Elisabeth.

I begynnelsen fortsatte hun å jobbe som jurist.
– Jeg tenkte det skulle la seg gjennomføre, i alle fall hvis jeg trappet ned til 60 % stilling, men etter hvert ble det vanskelig å skifte fra saklig jurist den ene dagen, til fantasirik forfatter den neste. Nå har jeg valgt å slutte i jobben, i alle fall for ett års tid. Så håper jeg naturligvis at jeg skal kunne leve av skrivingen etter hvert.

Allerede nå, ved utgivelse, har hun ni romaner klare. De handler om en godseierdatter ved navn Maria. Året er 1807 - samme år som Danmark-Norge gikk til krig på Napoleons side.

– Jeg har plassert henne på et fiktivt gods som heter Svaneberg, og som ligger et sted i nærheten av Rørestrand. Horten fantes jo ikke på den tiden. Til gjengjeld har jeg en oppdiktet by et sted bortenfor Falkensten, og handlingen beveger seg også til Tønsberg og etter hvert til Danmark.
Hun innrømmer at det blir mye research.
– Jeg har ikke gjort det så lett for meg selv, ettersom hovedpersonen reiser så mye rundt. Nå har jeg nylig lest meg opp på Danmarks historie, så nå føler jeg at jeg kan mye om det temaet. Heldigvis liker jeg å gjøre research.

Hun har brukt tid på å lese sjangerbøker også, men ikke nok til at hun kan peke ut noen hun betrakter som litterære forbilder.
– Men jeg er veldig glad i Jane Austen. Jeg har nok kanskje vært litt inspirert av henne.
– Så Maria av Svaneberg er litt som en norsk Lizzie Bennet?
– Jeg vil ikke drømme om å sammenligne meg selv med Jane Austen, men du kan kanskje si at Maria og Lizzie har noen likhetstrekk, ja.

Serielitteratur er utskjelt og uglesett av mange innen kultureliten. Elisabeth lar seg ikke skremme av det.
– Jeg tenker at det først og fremst skal være underholdning, sier hun.
– Slike romaner betraktes som såkalt «formel-litteratur» med nokså strenge regler for hva man bør ha med. Føler du det som en tvangstrøye?
– Ikke ennå, i alle fall. Men det kan hende at den følelsen kommer etter hvert. Foreløpig anser jeg at jeg fremdeles befinner meg på læringsstadiet.


– Hva med romantikk, for ikke å snakke om erotikk?


Elisabeth humrer litt.
– Huff, det er vanskelig. Jeg skriver det jo inn, men redaktøren og konsulenten må rett som det er gi meg små påminnelser om å ha det med. Det er ikke lett, for jeg tenker jo hele tiden på at folk skal lese det.
Blant leserne har hun også både svigermor og en datter som ennå har et par år igjen til hun kan kalle seg tenåring.
– Jeg prøvde å få gubben litt involvert i de vanskelige partiene, men han var visst ikke så veldig interessert i det, spøker hun.

Elisabeth bruker i gjennomsnitt sju uker per manus, og planlegger å publisere bøkene hver sjette uke.
– Det blir tøft, men det klarer jeg. Husarbeid er kanskje ikke det jeg har hatt mest tid til, kan du si. Til gjengjeld liker jeg å pusle i hagen.

Kommentarer til denne saken