(SIDE2): Det er få lyder vi avskyr mer enn vekkerklokken. Vi er sjeldent klare for å stå opp når den ringer, og vi vil helst bare skru den av, snu oss og sove videre.
Heldigvis finnes slumrefunksjonen. Selv om forskere advarer mot å trykke på snooze-knappen, føles det herlig å kunne unne seg noen minutter til i senga.
Føles godt
Ifølge Paul King, hjerneforsker og leder for Data Science i Quora.com, er det en god grunn til at det føles så deilig: Når vekkerklokken ringer, ønsker de fleste å skru den av og sove mer. Og slumrefunksjonen gir deg mulighet til å gjøre nettopp det - i hvert fall en liten stund.
Men etter ni minutter ringer klokken igjen. Og til slutt må vi faktisk stå opp.
Hvorfor varer en slumreperiode i akkurat ni minutter?
Les også: 5 ting du ikke må gjøre om morgenen
Måtte passe inn
Slumrefunksjonen ble lagt inn i vekkerklokker på 1950-tallet.
På denne tiden var vekkerklokkene analoge, og alle klokkene fulgte samme mal med lik innmat. Da urmakerne skulle legge inn snooze-utstyret, måtte de nye tannhjulene passe inn med resten av innmaten.
For å få til dette, måtte de stille klokken til å ringe igjen etter litt mer enn ni minutter eller litt mer enn ti minutter etter første gang.
Det logiske ville kanskje vært ti minutter? Men forskning viste at dersom man sovnet igjen i ti minutter ville søvnen bli for dyp, og da ville det bli tyngre å våkne igjen. Hvis man bare sov i ni minutter, derimot, ville det være lettere å våkne.
Les også: Snøberedskap: – Vi vet at det ofte blir kaotisk ved første snøfall
En liten buffer
En annen grunn til valget var at hvis slumreperioden var på ni minutter, ville de ha litt bedre tid om morgenen. Og stress om morgenen er som kjent ikke sunt.
Det ekstra minuttet ble også regnet som en buffer, i fall folk trengte et minutt ekstra på å komme seg opp av senga.
I dag har de fleste mulighet til å styre slumrelengden selv. Men fordi ni minutter har blitt den definerte slumretiden, har de fleste vekkerklokker og telefoner dette tidsrommet automatisk innstilt.