Usett, usagt, uhørt

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Vanligvis er det vanskelig å få dem til å slutte å snakke. Nå ville de ikke engang begynne.


Mandag denne uka. Det summet i auditoriet på Bakkenteigen. Snart skulle politikerne diskutere sammenslåing av kommuner. I hvert fall skulle noen av dem gjøre det.
For fire partier hadde nektet å komme. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Rødt takket nei til å delta. Med fire ute var det så få tilbake at det var fristende å kalle paneldebatten en penaldebatt.


Begrunnelsene de ga for ikke å komme, var flere. Lite var nytt siden forrige møte, mente de. I tillegg var de skeptiske til at Høyre sto som arrangør. På toppen syntes de tidsfristen var for kort. Det minnet meg vagt om da jeg som barn ble beskyldt for å ha knust et vindu med fotball.
Det var ikke meg. Dessuten mente jeg det ikke.


Det finnes knapt noen større lokalpolitisk sak enn kommunereformen for tida. Signalene fra regjeringen er krystallklare, antall kommuner skal ned. Samtidig pågår det levende diskusjoner i samtlige vestfoldkommuner. Mange av dem er i ferd med å finne sin drømmepartner.


Kanskje har vi sovet litt for lenge i Horten, men politikerne har i det minste bedt administrasjonen utrede hva som vil være best for oss. Det er bra, men betyr det at debatten bør settes på vent?


Jeg tilhører dem som tviler på at det er lurt å slå sammen Horten med for eksempel Tønsberg. Jeg er usikker på om store kommuner har så mye mer å tilby innbyggerne enn litt mindre kommuner. Jeg er derimot ganske sikker på at jeg ikke kan nok om temaet, og enda sikrere på at debatten må holdes levende så lenge verden rundt oss forandrer seg som den gjør.


For åpne debatter og diskusjoner er med på å gjøre oss klokere. I hvert fall de gangene vi deltar med åpent sinn.


Så vil nok de fire partiene som uteble hevde at de venter med å snakke til de har noe å si. Men kanskje kunne politiske diskusjoner med fordel tas før alle standpunkt er fastlåste? Kanskje kunne debatter oftere brukes til å tenke litt høyt, drøfte noen dilemmaer og utveksle noen ideer?


De klokeste menneskene jeg kjenner har for lengst forstått det jeg selv sliter med å huske: Deltar du i en diskusjon for kun å snakke, gjør du i realiteten ikke annet enn å repetere det du allerede mener å vite. Det er gjennom lyttingen du har sjansen til å lære noe nytt.


Derfor syns jeg det er synd at de fire partiene uteble fra paneldebatten. Jeg håper de snarest mulig er tilbake i diskusjonen, med to ører og en munn, også de gangene vi venter på noen svar eller utredninger.


I mellomtida bør vi erkjenne det opplagte: Det er langt bedre med en debatt uten vedtak, enn et vedtak uten debatt.
Akkurat det er vel ikke nødvendig å diskutere engang.

Torgeir Lorentzen, redaktør

Artikkeltags