Gratulerer med 100-års jubileet

Karl Johan Knudsen (1873 – 1940) ble valgt som Arbeiderpartiets første ordfører i Horten 1914. Dermed var Horten første by i Vestfold som fikk ordfører fra Arbeiderpartiet. Knudsen ble for øvrig ansatt i en nyopprettet administrativ stilling kalt <I>borgermester</I> i 1919. Han fungerte i stillingen, som senere ble omdøpt til <I>rådmann</I>, inntil sin død i 1940.
FOTO: LOKALHISTORISK ARKIV

Karl Johan Knudsen (1873 – 1940) ble valgt som Arbeiderpartiets første ordfører i Horten 1914. Dermed var Horten første by i Vestfold som fikk ordfører fra Arbeiderpartiet. Knudsen ble for øvrig ansatt i en nyopprettet administrativ stilling kalt <I>borgermester</I> i 1919. Han fungerte i stillingen, som senere ble omdøpt til <I>rådmann</I>, inntil sin død i 1940. FOTO: LOKALHISTORISK ARKIV

Artikkelen er over 11 år gammel
DEL

Det er i år 100 år siden Horten Arbeiderparti ble stiftet. Det skjedde 1907. Og allerede sju år etter at Arbeiderpartiet etablerte seg i byen ble partiets kandidat K. J. Knudsen valgt til ordfører. Det skjedde takket være støtte fra avholdsfolket.
Dermed ble Arbeiderpartiet etablert i Horten 20 år etter at landspartiet ble stiftet 1887. Og valget av partiets første ordfører i Horten bekrefter den sterke posisjon kampen mot alkoholmisbruket hadde i arbeiderbevegelsen på denne tiden.
Å nedkjempe alkoholmisbruket ble sett som en viktig forutsetning for sosial frigjøring.
Det norske Arbeiderparti ble dannet 1887 på grunnlag av et praktisk reformprogram for bedring av arbeidsfolks livsvilkår. Det store gjennombruddet kom imidlertid først etter århundreskiftet. Da var allmenn stemmerett for menn gjennomført, og den store unionskonflikten løst. Den såkalt "nye arbeidsdagen" var under oppseiling, med kraftig industrivekst og omfattende anleggsvirksomhet. Dette ga gode vekstvilkår for Arbeiderpartiet, og partiet nådde på landsbasis over 30 prosent oppslutning allerede 1915.
Det var industrireisingen som la det sosiale grunnlaget for Arbeiderpartiets etablering og vekst. Organisatorisk sett var det imidlertid to hovedkilder til partiets framvekst. Den ene kilden var fagforeningene som i sentrale strøk begynte å vokse fram allerede på 1870-tallet. Den andre kilden var den politiseringen som etter hvert skjedde i de såkalt upolitiske arbeiderforeningene som hadde vokst fram på 1860- og 70-tallet.
Horten fikk sin arbeiderforening allerede 1870. Foreningen var en del av de filantropiske arbeiderforeningene som vokste fram mange steder på denne tiden. Blant initiativtakerne var gjerne velmenende mennesker fra den sosiale overklassen, og formålet var å gi folk fra arbeiderklassen oppbyggelige tilbud på fritiden. Det skulle skje blant annet ved å skaffe medlemmene nyttig og foredlende underholdning, holde leseværelse og drive bibliotek.
I Horten fikk foreningen 1000 kroner av Kongen til bygging av forsamlingslokale. Det skjedde på den såkalte "Triangeltomten" der Horten videregående skole i dag har sin parkeringsplass, og bygget ble senere Folkets Hus gjennom mange år. I Horten ble det etablert et såkalt arbeidernes samtalelag 1901, og med utspring rundt Arbeiderforeningen og samtalelaget ble en sosialdemokratisk forening dannet høsten 1906. Da både den sosialdemokratiske foreningen og arbeiderforeningen meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti i 1907 var Horten Arbeiderparti en realitet. H.B. Haraldsen og L. Løvaas var blant de første tillitsvalgte.
Horten Arbeiderparti mobiliserte til 1. mai-feiring samme år. Demonstrasjonstoget samlet 400 deltakere, og ved kommunevalget 1907 stilte kommunepartiet liste for første gang. Partiet fikk 9 av kommunestyrets til sammen 44 plasser.
I mars 1909 ble det stiftet egen kvinneforening i Horten Arbeiderparti, med Kristine Løvaas som første leder. Og 1911 ble dannet eget ungdomslag med S. Thorsæt som leder. Egen sangforening ble stiftet 1910, og 1911 ble Jern og metall tilmeldt partiet. Bakerne og treabeiderne var kommet med allerede 1907, og det faglig-politiske samarbeidet var definitivt en realitet.
I 1912 klarte partilaget å få i gang en egen avis. "Daggry" kom ut første gang i august, med et opplag på 800 eksemplarer.
Gjennom felles arbeid mellom kommunegruppa og partiet ble det disse årene behandlet store saker innen kommunen, og etter partiets forslag ble det blant annet bevilget 2000 kroner til sanatorieopphold for ubemidlede begynnende tuberkuløse. Det ble videre valgt en komite til å utrede gamle- og barnehjemsspørsmålene.
1914 stilte partiet ordførerkandidat for første gang, og K.J. Knudsen ble valgt, med støtte fra avholdsfolket i kommunestyret.
Tiden fram mot 1920 ble en sterk vekstperiode for Horten Arbeiderparti. 1. mai-demonstrasjonene 1917 og 1918 samlet flere tusen på Torget, og det var kampen mot dyrtiden og de vanskelige levekårene som følge av første verdenskrig som dominerte demonstrasjonene og det politiske arbeidet. Flere fagforeninger sluttet seg nå til, blant annet brannmennene og møbelsnekkerne, og ved kommunevalget 1916 ble Horten Arbeiderparti største partigruppering i kommunestyret.
Det var disse første 10-12 årene som la det viktige grunnlaget for den innsats Horten Arbeiderparti alle år senere har kunnet mobilisere til beste for sosiale reformer og velferdssamfunnets oppbygging. Vi har mye å takke pionerene for. De la sammen med fagbevegelsen og en lang rekke andre kommunepartier grunnlaget for den arbeiderbevegelsen som senere har preget samfunnsutviklingen i Norge. Med Johan Nygaardsvold som statsminister fra 1935 startet det store arbeidet for utvikling av velferdsstaten, et arbeid partiet videreførte med Einar Gerhardsen statsminister etter 1945. Arbeidet skjedde i tett samspill med kommunene, og i Horten ble Arbeiderpartiets Paul Bentsen valgt til ordfører 1945. Han satt fram til 1968. Da ble han etterfulgt av Arbeiderpartiets Ragnar Heitun. Han regjerte fra 1968 til 1976, og fra 1980 til 1984. Etter det satt Jørgen Kosmo som Arbeiderpartiets ordfører i to år før han ble valgt til Stortinget. Han ble etterfulgt av Ove Bjørkavåg, som satt til 1988.
Arbeiderbevegelsen har helt fram til i dag tatt hovedansvaret for sosial utjevning og velferdsutvikling i Norge. Bevegelsens store prosjekt er nå å sikre at alle trekkes med i den videre velferdsutviklingen her hjemme, kombinert med et sterkt engasjement for internasjonal utjevning og global klimapolitikk
Gratulerer med dagen!
Vennlig hilsen

NILS-HENNING HONTVEDT
LEDER HORTEN ARBEIDERPARTI


Artikkeltags