Gjensyn med barske froskemenn

NÅ OG FØR: Kullkameratene har stilt opp i nøyaktig samme rekkefølge som de gjorde på fotoet fra 1961. Bare Bjørn Olsen på bakre rekke var ikke tilstede lørdag. Bakerst fra venstre står Kjell Jakobsen (Haugesund), Alf Jørgensen (Kirkenes), Ivar Solem (Aukra), Bjørn Olsen skulle stått her, Knut Elviken (Hønefoss), Asbjørn Kittelsen (Flekkefjord), Stein Pettersen (Trondheim), Steinar Riis (Stathelle). Så følger instruktørene Erik Birkeland, Bjørn Bjarnø, Thorleif Thomassen, Roar Andersen og Helge Trygg-Andersen. 
Foran fra venstre sitter Per Bråthen (Oslo), Jan Erik Engebretsen (Värmland i Sverige), Ove Svendsrud (Fetsund), Harry Strokenes (Kristiansand), Arne Skaterud (RIngerike), Nils Sandstedt (Finnereid), Per Thorstensen (Larvik) og Willy Andersen fra Horten som var sjefen i 1961. 
FOTO: ELLEN JOHANNESSEN

NÅ OG FØR: Kullkameratene har stilt opp i nøyaktig samme rekkefølge som de gjorde på fotoet fra 1961. Bare Bjørn Olsen på bakre rekke var ikke tilstede lørdag. Bakerst fra venstre står Kjell Jakobsen (Haugesund), Alf Jørgensen (Kirkenes), Ivar Solem (Aukra), Bjørn Olsen skulle stått her, Knut Elviken (Hønefoss), Asbjørn Kittelsen (Flekkefjord), Stein Pettersen (Trondheim), Steinar Riis (Stathelle). Så følger instruktørene Erik Birkeland, Bjørn Bjarnø, Thorleif Thomassen, Roar Andersen og Helge Trygg-Andersen. Foran fra venstre sitter Per Bråthen (Oslo), Jan Erik Engebretsen (Värmland i Sverige), Ove Svendsrud (Fetsund), Harry Strokenes (Kristiansand), Arne Skaterud (RIngerike), Nils Sandstedt (Finnereid), Per Thorstensen (Larvik) og Willy Andersen fra Horten som var sjefen i 1961. FOTO: ELLEN JOHANNESSEN

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

ØSTØYA: Til Marinens froskemannsskole kom bare de sprekeste gutta. I 1961 ble den flyttet til Haakonsvern, men lørdag møtte det siste kullet til mimretur.

DEL

– Jøss, hvor er det blitt av fotballbanen? Spørsmålene ble mange da 20 menn møttes 43 år etter at de forlot froskemannsskolen i Horten.
14 av et kull på 15, bosatt over hele landet, pluss deres instruktører, hadde litt av hvert å snakke om. De tjenestegjorde i 18 måneder, hvorav 7 var ren dykkerutdannelse.
Mange bygninger er blitt revet siden sist. Det åpne landskapet har grodd igjen. Det var sikkert idyllisk også i 1961, men det var ikke akkurat idyllen som opptok de staute, unge mennene.
Damer
– Det er rart. Da vi var her snakket vi ikke om annet enn damer, ler Per Thorstensen, – og da vi kom ut snakket vi bare om militæret!
Han er bosatt i Larvik, og ble murer i det sivile liv, men flere av de nyutdannete froskemennene fikk et levebrød av dykkerutdannelsen de fikk mens de tjenestegjorde i Forsvaret.
Sjefen den gangen var Willy Andersen, som fortsatt bor i Horten. Han overtok i 1957 etter Ove Lind som omkom under en dykkerøvelse på nordsiden av Østøya.
Pionertid
– Froskemannsskolen i Horten var den første i Norge, og ble etablert i 1953. Det var i dykkingens pionertid, for å bruke det ordet. Vi måtte lære av de erfaringene vi gjorde, sier Andersen.
Han var ubåtoffiser da han i 1957 ble bedt om å reise til USA for å få en videreutdannelse. Det var under den kaldeste krigen. Et ledd i den amerikanske undervisningen var å bryte ned soldatene fysisk og psykisk, før de så ble bygd opp igjen.
Noe av den holdningen preget også froskemannsskolen i Horten. I USA trente styrkene på offensiv krigføring. I Norge ble utdanningen lagt opp til å bevare freden.
Sterkeste gutta
– Det var ikke så ekstremt her, men vi måtte vite hvor store fysiske påkjenninger de kunne greie. Det var de absolutt tøffeste som kom til oss. Rundt 30 møtte til helvetesuken. Kun de beste guttene gikk videre. sier Andersen.
SIkkerhetsrutinene var etter den tidens oppfatning gode, men det skjedde ulykker. To omkom i tjeneste og en under dykking i fritiden i løpet av de fire årene Andersen var sjef på Østøya.
Etter 1961 ble Marinens froskemannsskole flyttet til Haakonsvern. Willy Andersen og flere av dem som gjorde en karriere i Forsvaret fulgte etter.
Gode minner
Willy Andersen var to perioder leder for froskemannsskolen ved Haakonsvern. Gjensynet med det siste kullet i Horten bekrefter hans inntrykk av at de unge mennene hadde godt av oppholdet i Horten.
– Utdannelsen har preget dem resten av livet. De lærte å takle påkjenninger. Og etter hva jeg har forstått av samtalen i dag, har disse karene bare gode minner herfra, sier Willy Andersen, som har bedt alle hjem til sin egen hage i Herman Smiths gate lørdag ettermiddag.

ellen.johannessengjengangeren.no

Artikkeltags