Framdrift - uten propell

PRAKSIS: Erik Vermelid, Holmestrand, er blant avgangselevene i elektro/automasjon som har fått noe håndfast og praktisk å bygge sin hovedoppgave på. FOTO: MARION OLAUSSEN

PRAKSIS: Erik Vermelid, Holmestrand, er blant avgangselevene i elektro/automasjon som har fått noe håndfast og praktisk å bygge sin hovedoppgave på. FOTO: MARION OLAUSSEN

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

HORTEN: Erik Vermelid fra Holmestrand, avgangselev på elektro/automasjonslinjen på Høgskolen i Vestfold, har hatt et særdeles håndfast og praktisk prosjekt å bygge sin hovedoppgave på. En båt - uten propell.

DEL

Nå ligger den spesialbygde båten ved kai på Havarivernskolen, og fram til oppgavesvarene skal leveres, skal studentene på maskin- og elektro/automasjonslinjene jobbe praktisk med montering, testing og utprøving. Det er et spennende prosjekt oppfinner Arne Kristiansen i Langhus har overlatt studentene.
Undertrykk
En båt uten propell, som i stedet tar seg fram via et sinnrikt rør- og dysesystem som skaper undertrykk.
– Vannet kommer inn her, sier Erik.
Han peker på baugen, som er litt annerledes skapt enn på båter flest. Ved hjelp av et pumpesystem suges sjøvann inn i to separate rør i baugen. På hver side av baugen presses så vannet ut gjennom dyser, og mekanismen skaper altså et undertrykk på rundt ni bar, som får båten til å gå framover. En omvendt prosess får båten til å reversere.
Testing
Skroget på båten "Ty", etter selskapet Tyvik AS, som oppfinner Kristiansen har etablert, er bygget på Ekstrand Verft i Stathelle. Nå skal båten utstyres.
Maskineri er på plass. Tirsdag i neste uke ankommer pumpesystemet som de tre elevgruppene, som har fått hver sin oppgave å løse, skal montere om bord.
Før den altså skal testes.
Så skal båten til NorShipping-utstillingen i Lillestrøm i løpet av våren. Båten skal fortøyes ved Det Norske Veritas.
– Er det nå rederne lurer i buskene, Erik?
– Det er jo mulig. Men det vil nok ikke skje noe før vi har fått alt testet. Men i prinsippet kan dette systemet også brukes å på store båter, tankbåter.
Vermelid, som skal arbeide med navigasjons- og automasjonsdelen om bord, forteller at tester viser et mindreforbruk av drivstoff på 20 prosent ved bruk av dette nye framdriftsprinsippet.
– Systemet vil også bety mindre plass til maskineri og mer plass til nyttelast, dessuten gir båten bedre manøvrerings- og styringsmuligheter.
Revolusjon
Erik forteller at systemet, framdrift etter et slags sentrifugalsystem, kan bety en liten revolusjon i skipsfarten. Fjær i hatten altså, ikke bare til oppfinner og verft, men også for skolen som med dette prosjektet får samlet betydelig informasjon og kunnskap om dette nye prinsippet. Det kan skape større interesse og flere studenter.
– Jo, det er nok noen som holder øye med oss, antyder Erik Vermelid, som er glad for at oppfinner Kristiansen henvendte seg til skolen for å få testet prinsippet. Som igjen ga avgangselevene en unik anledning til å arbeide med en praktisk og spennende oppgave.
gro.larsengjengangeren.no


Artikkeltags