Gå til sidens hovedinnhold

Familien Sadek må flytte innen få uker – de aner ikke hvor de skal bo

Artikkelen er over 5 år gammel

Flyktningmottaket i Horten skal legges ned og alle beboerne må bosettes andre steder. Familien Sadeks største mareritt er å komme på et stort mottak igjen.

Det er bare få uker siden de fikk beskjed. Den lille kurdiske familien fra Kobani i Syria kan ikke fortsette å bo i leiligheten sin i Arne Beckers gate, som disponeres av Stiftelsen SANA.

SANA driver et desentralisert flyktningmottak i Horten, som for øyeblikket har 110 flyktninger. Nå har UDI sagt opp kontrakten med stiftelsen, som følge av at flyktningstrømmen til Norge har avtatt.

Familien tok nyheten svært tungt, for nå har de begynt å føle tilknytning til Horten. De aner ikke hvor de skal hen.

– Det vi frykter aller mest er å havne i et nytt, stort flyktningmottak, sier faren i familien, Radwan Sadek. – Det er ikke noe bra sted å være for en barnefamilie.

– Hvorfor ikke?

– Når man samler mange nasjonaliteter på ett sted oppstår det fort konflikter. Da vi bodde på akuttmottaket i Horten Næringspark Hotell var vi også plaget av at mange beboere røkte. Brannalarmen gikk nesten daglig fordi noen ikke ville respektere at det var røykeforbud innendørs. Og da måtte vi komme oss ut. En av gangene det skjedde var det en meter snø utenfor, forteller han og skutter seg bare ved tanken.

Kona, Midia, var heller ikke spesielt begeistret for maten de fikk.

– Barna spiste nesten ikke, sier hun.

LES OGSÅ: Flyktningmottaket i Horten legges ned

Hensynet til barna

Midia og Radwan har tre barn. Den yngste jenta er 3 og 1/2. De har en sønn på 6 år og en datter på 7 år. Sønnen har visse vansker som han har fått god hjelp med gjennom helsevesenet og ekspertise som ikke finnes hvor som helst i landet. Den eldste datteren har funnet seg godt til rette på Granly skole.

– Jeg har ikke lyst til å flytte, sier hun. – Jeg har alle vennene mine på skolen. Det er gøy å være der.

– Hva pleier du og vennene dine å drive med?

– Vi leker. Vi klatrer og husker, sier hun på norsk. Som elev på Granly er hun den i familien som har lært mest norsk.

Alt er ikke helsvart

Kort tid etter at de fikk vite at mottaket skal legges ned, fikk familien en fantastisk nyhet. De er innvilget opphold i Norge. Det gir grunn til håp. Kanskje kan de slippe å bli sendt til et nytt mottak. Hvis de er heldige, får de reise direkte til sin nye bostedskommune. Men dersom de fikk velge selv, er de ikke i tvil om hvor de aller helst vil bo.

– Horten! Nå har vi bodd her en stund, og her føler vi oss veldig godt ivaretatt, sier Radwan. – Vi har gode venner her. Røde Kors gjør mye godt for oss flyktninger. Jeg hjelper også Torild i bruktbutikken. Torild betyr mye for oss.

Eks-politiker Torild Brække er familiens flyktningvenn og stiller opp på mange måter. Mens de voksne er på skolen for å lære norsk, er hun dagmamma for yngstejenta. Nå nylig har hun også skrevet brev til IMDi der hun begrunner familiens ønske om å få bli i Horten.

– Det å være flyktningvenn gir mye mer enn det koster. Jeg har fått en helt ny familie, sier hun.

LES OGSÅ: Mange forslag til Frivilligprisen

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.