BSS i hus på Norske Løve

VEALØS: Nå har Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) inntatt Norske Løve på Vealøs. Skolens 20 ansatte har sine kontorer i løveborgens øverste etasje, mens elevene er ute på seilskutetokt. ARKIVFOTO

VEALØS: Nå har Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) inntatt Norske Løve på Vealøs. Skolens 20 ansatte har sine kontorer i løveborgens øverste etasje, mens elevene er ute på seilskutetokt. ARKIVFOTO

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

HORTEN: Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) er nå i hus på Norske Løve på Vealøs. 20 ansatte har fått sine kontorer i tidligere innkvarteringsrom. Det betyr at også Hangar A nå står tom.

DEL

Selv om omstillingen i Sjøforsvaret for Hortens del nærmest har foregått siden midten av 60-tallet, er det først nå vi virkelig ser at den militære virksomheten i byen på det nærmeste er borte.
Forandringene
Skolesjef BSS; Per Skjegstad, som kom til Befalsskolen og Horten i 2001, har i perioden siden mest arbeidet med omstilling. Og det har skjedd kraftige endringer på kort tid. Distriktskommandoen er lagt ned etter politisk vedtak, det samme med Karljohansvern orlogsstasjon.
Forsvarssjefens militærfaglige utredning høsten 2003 holdt for øvrig på å ta kål på resten av det tilstedeværende forsvar. Utredningen levnet ingen plass for sjømilitær virksomhet noe sted på Vestfold-kysten. Til protestene kom, ikke minst politisk.
28. juni i 2002 ble BSS reetablert, i en kombinasjon med Kystartilleriets befalsskole. Men omstillingen var ikke ferdig med det, nå skulle skolestrukturen legges om. Fra undervisning på toårige linjer i mer tradisjonell skolestil, til nå kursbasert befalsutdanning med tre måneders tokt på gamle seilskuter.
Fra en skolestab på nærmere hundre og et elevtall på mellom 200 til 250 studenter, handler BSS nå om 20 ansatte, med 60 elever på kurs. Det tok skolesjefen innpå et år å forberede avgangen for dem som måtte forlate jobbene sine, militære og sivile. Mange hadde hatt sin arbeidsplass på Karljohansvern i innpå 50 år. Nå trenger ikke skolestaben større plass enn av den fint passer inn i toppetasjen på Løven.
Invasjon
– Det nye skoleopplegget fungerer dessuten svært bra, forteller skolesjef Per Skjegstad. – Erfaringene etter oppstart er gode.
– Elevene gjennomgår først tre måneders rekruttskole på Madla, der de får generell militærfaglig utdannelse. Så følger tremåneders tokt, nå på skoleskipet "Christian Radich" hvor elevene blant lærer praktisk sjømannskap. Dette er elever som både kan knoper og stikk, spleising og takling, mener Skjegstad.
– Når denne perioden er over, er Haakonsvern og Bergen utgangspunkt for den videre faglige fordypning.
– Hvordan er det å drive skole uten elever i nærheten?
– Nå er det ikke så ofte skolekontorene er bemannet, siden det er skolens personell som underviser til sjøs. Jeg er skipssjef og har kommandoen når jeg er ute med elevene.
Skjegstad forteller at toktene har spesielle temaer. Elevkullet på 60 som gikk om bord i Kristiansand for en ukes tid siden, vil ta for seg "Invasjon Normandie". Turen gikk først til Portsmoth - til D-dags-museet der, videre til Cherbourg i Frankrike, der det ligger et invasjonsmuseum.
Seilskuter
Med seg på turen har skolen den høyt dekorerte krigsveteranen Martin Knudsen, Sandefjord. Sjømannen som ikke rakk hjem fra turen på hvalfangst, før båten .ble satt inn i krigstjeneste under andre verdenskrig.
– Han er et av få øyenvitner igjen fra Normandie, og det han forteller har stor verdi for elevene. Særlig innenfor fagene etikk og strategi, elevene lærer dessuten noe om alvoret i krig, dessuten om ansvar og samarbeid.
– Er det vanskelig å motivere elevene til seilskuteopphold, og hva kan D-dagen lære dem?
– Dette er ikke vanskelig i det hele tatt. Tilværelsen om bord er tøff, selvsagt, men det er ingen som har bukket under ennå, selv om elevene tidvis må være helt uten mulighet til å bruke mobiltelefonen. Og krig er krig, D-dags-erfaringene gir befalselevene militærfaglige kunnskaper.
Rekruttering
– Får Sjøforsvaret beholde sine befalselever, eller sagt på en annen måte, har Sjøforsvaret behov for befalselevene som nå uteksamineres?
– Det er klart forsvarsgrenen har behov for befal, nå og framover. Rekrutteringen er viktig. En viss avskalling til det private næringsliv foregår, her konkurrerer vi på samme måte som andre yrkesgrupper med utgangspunkt i Statens lønnsregulativ. Men vi tror rekrutteringen vil endre seg når Sjøforsvaret får sine fregatter. Da vil ungdommen kunne se hvilke utfordringer tjenesten innebærer for den som velger en militær yrkesutdannelse, mener Skjegstad.
– Ellers skjer rekruttering - nå som før - både fra universiteter og høyskoler. Elever som allerede har tilegnet seg en faglig bakgrunn, trenger bare påfyll av militær kunnskap, sier Skjegstad til slutt.

gro.larsengjengangeren.no




Artikkeltags