Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer.

Klimautfordringene er globale, men må løses lokalt. NITO foreslår at det i statsbudsjettet for 2021 bevilges 30 millioner kroner til en sirkulærøkonomisk startpakke for at kommunene skal komme i gang med lokale tiltak for å erstatte dagens bruk og kast tankegang.

I dette skiftet er kommunene avgjørende. Norske kommuner bygger infrastruktur, forbruker masse energi og kjøper store mengder varer og tjenester. De har dedikerte kompetente ansatte. Hvis kommunal sektor skifter til sirkulærøkonomisk drift, kan vi spare mye klimagassutslipp, ressurser og penger. Undersøkelser gjennomført av SINTEF, NITO m.fl. viser at sirkulærøkonomi også kan skape mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg, FoU, tekstil, plast, elektronikk, reparasjon og vedlikehold m.m.

Men kommunene trenger drahjelp! Kommunene må få kompetansepakker med opplæring i sirkulærøkonomi slik at ansatte blir inspirert til å se sirkulære muligheter i sin arbeidshverdag. Kommunene må også få bistand til å kartlegge materialstrømmer og gjennomføre undersøkelser for å avdekke ressurslekkasjer og potensial. Her er det et stort potensial for besparelser både for kommuneøkonomien, miljø og for klimaet.

Politikerne må ta harde økonomiske valg under pandemien, men 30 millioner er en liten sum sammenlignet med avkastningene et sirkulært kommune-Norge vil gi på sikt. Lykkes kommunene med å legge om til sirkulær økonomi, lykkes Norge.

Tar regjeringen utfordringen?