Joakim, Torgeir, Bjørn, Jan og Trude?

Julie åpner butikk – av Joakim Teveldal

Ane (31) er tilbake – av Bjørn Nilsen

Magnus pillet på nesa – av Marte Nordahl

Bjørnhild (47) har anlagt hage – av Kjersti Busterud

Linda og jan Einar lyser ut – av Jan Broms

Fredrikke smører litt testosteron – av Sidsel Winding-Stavseth

Inger Helene og Peter havnet midt i kaoset – av Ellen Johannessen

Knut (86) lever og ånder – av Trude Brænne Larssen

Morten var helt på topp – av Torgeir Lorentzen og Trude Brænne Larssen

Marie er nominert – av Torgeir Lorentzen

Birgit og Stig holdt en stram stil – av Ellen Johannssen

Maren om singellivet – av Siri Midtlyng

Nå snuser Espen – av Bjørn Nilsen

Sakene over er alle sitater fra Gjengangerens titler, som opplyser oss stadig vekk om hva enkeltpersoner driver med. De presenteres med fornavn. Det er sikkert fordi det skal skape nærhet og bli nært og kjært. Om vi kjenner dem som omtales eller ikke, spiller ingen rolle, for kjent med dem skal vi bli.

Men hvorfor gjøres ikke det samme med Gjengangerens journalister? Holder det ikke at vi får greie på at det er Joakim, Bjørn, Marte, Kjersti, Jan, Sidsel, Trude, Ellen, Siri eller Torgeir som har skrevet sakene?

Sånn at det blir nært og kjært mener jeg, og slik at vi kan bli kjent med journalistene også? På samme måte som med Espen og Birgit og Stig og Morten og Inger Helene og Peter og alle de andre.

Er det lov å undre seg over tittelpraksisen i lokalavisen?

Sånn for nærhetspraksisens skyld:

Hilsen Knut G.