De skulle ta seg av eldre med spesielle utfordringer, og var lagt opp til en bemanning på fire pleiere på fire pasienter på dagtid og kveld. Avdelingene er store og lyse, med «sansehager» og disse plassene var ment å bemannes av spesielt kompetente pleiere innen tunge demensdiagnoser. De ansatte fikk spesiell veiledning fra Granli psykiatriske, og de ansatte gjorde en fantastisk jobb. I 2008 ble avdelingene stengt. I dag står avdelingene og skinner tomme.

Så hva skjedde? I avisa påstod helseledelsen i kommunen at det var en «overkapasitet» Det ble kuttet over ni stillinger. Det ble sagt at kom behovet tilbake skulle avdelingene åpnes igjen. Det ble sagt at 2 mill stod klare om behovet meldte seg.. Da kan jeg på vegne av pårørende og de ansatte på gulvet fortelle, at ja behovet er der.

Min far pleide spøkefullt å si, når vi passerte Gannestad sykehjem «Der skal jeg bo og ha det bra en dag». Sånn ble det ikke. Isteden har han blitt meget pleietrengende med tunge demensdiagnoser som krever enormt av de ansatte til tider. Først ble det prøvd Åsgårdstrand sykehjem, men etter kort tid forstod ledelsen at de ikke hadde kapasitet og bemanning til å mestre de typer sykdommer han har. I september gikk ferden til Indre havn sykehjem og avd I.

Avd I er en forsterket avdeling med åtte pasienter, og de ansatte har spesiell kompetanse for å mestre tunge demenssykdommer. De gjør en fantastisk jobb, men etter kort tid så viste det seg at avdelingen ble for stor med åtte pasienter. Med relativt dårlig bemanning i forhold til de mest krevende pasientene, som min far, ble det for liten tid til hver og en. Min far ble forvirret og urolig i kontakt med de andre pasientene. Fra tidligere å være en fysisk sterk eldre mann, ble han en skygge av seg selv. Min mor og vi belaget oss på at han snart ville bli borte. Vi så hvordan de ansatte gjorde så godt de kunne, men tiden strakk ikke til for å gi den omsorgen de helst ville gi.

Undersøkelser og erfaringer har vist, at det å skape avdelinger med færre pasienter og bedre bemanning, fører til tryggere pasienter med mer livskvalitet. De eldre bruker da ofte mindre med medisiner, og på enkelte sykehjem får de eldre nesten bare vitaminer. Dette gjelder blant annet i Holmestrand, på Rove sykehjem.

Det er en kjensgjerning at eldrebølgen er over oss. Flere av oss vil i fremtiden trenge ekstra oppmerksomhet fra kompetente pleiere. Hvem av oss som trenger mest omsorg, vet man aldri på forhånd. Både politikere, byråkrater og vi andre, vil muligens en dag ha behov for en hånd å holde i, og pleiere rundt oss som har kapasitet og kompetanse til å være der når vi trenger det.

Avdelingene H og J kan kjapt åpnes igjen, bare viljen er til stede. Det handler sikkert om økonomi og prioriteringer som så mange ganger før. Ord som blir flaue når vi tenker på hva de eldre gjorde for oss; bygde landet, bygde Horten.

Men har vi moralsk sett lov til å si nei?