Nå må vi ikke legge svære belastninger på altfor små rygger

Av

Kriser rammer ulikt. De sosiale ulikheten har en tendens til å forsterke seg under alvorlige og vedvarende kriser. Mennesker med lite er de som også har minst når krisen rammer.

DEL

MeningerI medier så langt leser vi stort sett om resurssterke familier der begge har hjemmekontor som strever med å være inne i store leiligheter med mange rom og få folk, mens det gjøres lekser og tørkes tøy. Eller de godt voksne med en eller to hytter (eller sekundærboliger som noen kaller det) som fortviler over at de ikke kan gjøre som de vil og som det passer dem. Heldigvis er det få som klager på dette. De fleste har stor forståelse for at det er nødvendig med krisetiltak.

Arbeiderpartiet er opptatt av at tiltakene som fellesskapet stiller opp med skal være rettferdige. Derfor er vi opptatt av å sikre folk jobb, inntekter og ordninger som gjør at de fleste vil kunne ha innflytelse over livene sine også i krisetider. Det er utjevnende og balanserer forholdet mellom de med økonomisk rikdom og de uten.

Arbeiderpartiet er også opptatt av små mennesker som bor i små leiligheter der det er utrygt å være. Noen av disse barna er redde fordi voksne de må være sammen med er slemme mot barna, fysisk eller psykisk. Noen er alene med en overgriper hele dagen, kanskje. Stressnivået øker for oss alle i kriser og det kan trigge sinne, angst og utrygghet hos foreldre som allerede har mer enn nok med de store utfordringene de har i livene sine. Rundt ti prosent av barna får ikke tilstrekkelig ernæring og derfor er skolemat så viktig. I Storbritannia, med den store andelen fattige, har erkjennelsen om at titusener av barn kun får ett måltid mat vært en del av argumentene for å holde skolene åpne. Nå når de stenger også der får disse familiene matkuponger. Forskjellene holdes ved like og forsterkes ved slike tiltak.

Noen små barn i disse små leilighetene bor sammen med mange søsken, med ett eller to rom på deling, en datamaskin til storebror og syke foreldre. Med foreldre som ikke er gode på å tilrettelegge for lekselesing, dempe konflikter, strukturere dagen eller finne på gode aktiviteter for barna.

Dersom vi venter med å hjelpe dem til krisen har lagt seg eller over, vil de sosiale ulikhetene forsterkes. Det er ikke for de av våre barn som har det vanskelig. Det er bra at regjeringen har inkludert barnevernpersonell i kriseberedskapen. Og det er bra at det er fokus på at lærere skal nå ut til barna og være i tett dialog med dem. De kjenner dem ofte best.

Men jeg er bekymret dersom man i disse krisetider har for mye fokus på den akutte delen av tjenesten og automatisk tenker at man må sørge for de barna som har det verst og som lever i nesten eller full krise. At man utelukkende når ut til hjelp til de som allerede er kjent, som har vært i kontakt med hjelpeapparatet.

Hvis ikke man organiserer arbeidet slik at man bistår på forebyggingsiden kan vinninga gå opp i spinninga. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått en større satsing på disse barna. Disse barna må holde kontakt med gode og kloke voksne som kan være et ankerfeste for dem i deres utrygghet. Barnehagepedagoger og ansatte fra barnehagen som kjenner barna bør være tilgjengelige for barna og deres foreldre. De ordinære tjenestene som tar imot foreldre i kriser må fremdeles være tilgjengelige, enten det handler om behandling på sykehus eller opphold på krisesenter.

Det er i krisetider vi må unngå at krisen rammer skjevt og unngå at den store belastningen legges på alt for små rygger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags