Gå til sidens hovedinnhold

Morderisk idrett? Farlig sykkeltrening på offentlig vei er virkelig et problem

I hodet må han ha vært i sluttspurten på Tour de France, i virkeligheten var han i en stille boliggate med blandet trafikk, uten fortau.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En morgen med sol og fred i Åsgårdstrand. Jeg gikk skrått over gaten, tilbake fra postkassen, intetanende, da jeg frøs fast i frykt, noe suste mot hodet i storfart, bakfra. I neste millisekund strøk 90 kg racersyklist tett forbi i høy fart (50 km/timen?). Sjokket satt i meg resten av dagen, sammen med et sinne mot en så krenkende likegyldighet med andres, min, helse. I ettertid skjønner jeg at så mange har opplevd liknende hendelser, farlig sykkeltrening på offentlig vei er virkelig et problem.

Å passere andre mennesker på kloss hold i slik fart er livsfarlig. Syklisten får ikke oppfanget situasjonen, tolket riktig, og reagert i tide på uventede hendinger, det er hundrer av muligheter. Og «offeret» vil reagere uforutsigelig. Heldigvis reagerte jeg med å fryse fast. Min panikkimpuls kunne like gjerne vært å kaste meg til side. Det ville i beste fall betydd uker på sykehus og varige skader, i verste fall død eller rullestol. For meg. For syklisten selv erstatningsansvar og straffesak.

En så tankeløs mangel på fantasi vitner om en innsnevret bevissthet om ansvar og konsekvenser, det likner på kjøring i påvirket tilstand. Og ganske riktig – et nettsøk viser at treningsrus er et kjent begrep. Det fins mye forskning om slik rus, den er et trafikkproblem som må tas på alvor, en sak for samferdselsminister Knut Arild Hareide. Hardtrening på sykkel må foregå på egnet sted, skilt fra vanlig trafikk. Om den skal foregå på offentlig vei må den følge trafikkreglene. I vår gate er fartsgrensen 30 km/timen og en liten sving gjør at en som kjører opp mot det dobbelte av fartsgrensen bare vil ha rundt 6-7 sekunder rett strekning på seg. Han rakk ikke å oppfatte at jeg ikke var fotgjenger på vei langsetter veien, men beboer som skrådde på tvers, tilbake til min port etter å ha sjekket postkassen på den andre siden av veien.

Politiet må håndheve loven og gi noen saftige bøter for denne typen farlig sykling. Nasjonens idrettshelter skaper glede og begeistring, men Norges Idrettsforbund og særforbund for sykling bør påse at jaget etter toppresultater ikke fører til asosiale krenkelser av folk flest. Det må også lokale sykkelgrupper i Horten og Tønsberg bidra til.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.