Gå til sidens hovedinnhold

Klart for Midgardsblot blant vikinggraver

Artikkelen er over 3 år gammel

En fem meter høy, utskåret M skal pryde Borrehaugene frem mot helgen.

M-runen skal ønske festivaldeltagerne på Midgardsblot på Borre – en skjønn forening av vikinginteresserte og metalfans – velkommen.

– M-en står for Midgard, som er menneskene, sier festivalsjef Runa Strindin.

Runen for M skal – sammen med Odins Trone og en rekke høye norneskikkelser – være med på å skape stemning når metalfestivalen arrangeres for tredje år på rad.

– Selv askebegrene er i vikingstil. Det blir veldig fint, sier Strindin om festivalen, som går av stabelen torsdag til lørdag.

Jernalder og metal

Til Midgardsblot byr artistlisten på mongolsk metal ispedd strupesang fra gruppen Tengger Cavalry, folkemusikkgruppen i Byrdi som har med seg hallingdanser på scenen – og folkemusikeren gone pop, Kari Rueslåtten.

– Hun inspirerte jo i sin tid band som Nightwish, og publikummet vårt er veldig glad i stemmen hennes, forklarer Strindin.

Naturligvis byr Midgardsblot også på atskillig mørkere og mer brutal musikk. Som Aura Noir, Sahg, Unleashed, Winterfylleth og Gaahls Wyrd, så vel som gjester som Solstafir og Tyr. Pluss på med rituell, ambient elektronika fra Trepaneringsritualen – og tyske bandet Heilung, som tar i bruk lyder fra jernalderen og vikingtiden i Nord-Europa – rennende vann, menneskebein, trommer, bronseringer – kjørt gjennom forsterkere av i dag.

– Vi har 25 band, og har utvidet scenene til tre. Det nye er en egen vikingscene, som byr på historisk vikingmusikk og folkemusikk, lokker Strindin – for det er fremdeles enkelte billetter igjen å få kjøpt.

LES OGSÅ: Trenger kortreiste frivillige

Amerikanere

Koblingen metalmusikk og vikinger er like gammel som sjangeren selv. Men den senere tiden har Runa Strindin merket hvordan vikingfeberen raser på verdensbasis.

– Vi solgte over 20 prosent av billettene til USA. Jeg har aldri vært borti maken.

 

Hvorfor kombinasjonen vikinger og metal slår an? Det tror Strindin skyldes at vi lever i en moderne tid der alt er splittet og der mange føler seg rotløse.

– Da tror jeg folk søker til noe som gir tilhørighet. Vikingene var kjent for å være stolte, for å inngi respekt, og for at de tok ansvar for sin egen skjebne – og ikke den kristne underkastelsen for en ofte dømmende gud. Metal har på sin side ofte brukt satanskikkelsen som et bilde på motstanden mot det samme.

Hun er samtidig nøye med å påpeke at vikingkulturen «må ha vært inkluderende og pluralistisk», og tok opp i seg flerkulturelle elementer.

– Det passer inn med band som ofte tar med seg elementer fra egen kultur inn i metalsjangeren. Metal er blitt verdensmusikk, men den vil aldri bli ufarliggjort, hevder hun: – Fordi musikken er så brutal, symboliserer den frihet og kraft. Idag ser vi hvordan yngre generasjoner i diktaturer som Iran bruker metal som symbol på frihet.

LES OGSÅ: Mongolsk metal til Midgard

Vikingkvinner

I tråd med vikingfeberen satser festivalen mer enn noen gang på å bruke den norrøne historien aktivt. Utenom musikken kan publikum oppleve en hel vikingby. Det blir sagafortelling, lekeplass der unge vikinger kan lære bueskyting og øksekasting, og også de voksne kan få prøve sine vikingferdigheter.

– Det blir seminarer hvor vi blant annet tar opp kjønnsrollene i vikingtiden og i metalverdenen. Ny forskning foreslår at Osebergkvinnene ikke var «konene til noen», men ledere. Jeg tror vikingkvinnene må ha kunnet bite fra seg, akkurat som vikingmennene var forfengelige og pyntet seg, sier Runa Strindin og legger til:

– Jeg tror grunnen til at Skandinavia har vært så langt fremme når det gjelder likestilling, er fordi vi har vikingkvinnene i oss!

Festivalsjef Strindin lever som hun lærer, og har et kvinnesterkt lederlag rundt seg.

– Jeg har mannlig daglig leder og mannlig riggsjef, ellers er vi kvinner i så å si alle lederposisjoner!

Kommentarer til denne saken