Gå til sidens hovedinnhold

– Mennesker som vil hjelpe mennesker er ikke satt godt nok i fokus, dessverre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg viser til artikkel i Gjengangeren fredag 23. april 2021; «Det skal ikke være nødvendig å ha en diagnose for å få hjelp».

Les artikkelen her (+)

Jeg kan ikke få meg til å være mer enn enig i det og Are Karlsen er både som ordfører og faglært på dette feltet heldigvis en som vet og tenkte såpass klart og å være villig til handling. Vi i Horten trenger akkurat slike mennesker som Are. Hvorvidt hele Arbeiderpartiet sentralt og nasjonalt har de samme tankene og ideene til løsninger er jeg mer usikker på.

Uansett, vi trenger akkurat det Are sier, men på mange flere områder enn det som kommer frem av artikkelen. I veldig mange tilfeller handler det nettopp om diagnoser for å få nødvendig hjelp på veldig mange områder .Og det er systemene våre som har gjort det slik. Gode intensjoner bak grunnlaget for å lage systemer for både det ene og det andre kan virke flott nok det, men det låser oss også fast. Alle som trenger hjelp av en eller annen art må innom en lang rekke «systemer» for å i det hele tatt å komme i betraktning for et hjelpebehov. Litt som Are beskriver det, det må fines eller opprettes en diagnose før hjelpeapparatet kan slå inn. Arbeiderpartiet er ikke de eneste som ønsker å forandre på dette, men likevel, dette blir veldig lokalt og kommunalt. Så vidt jeg vet er ikke dette direkte parifestet i Arbeiderpartiet. Men akkurat i Horte er vi så heldige å ha en ordfører som i tillegg til å være politiker har en utdannelse som vernepleier med et ønske om å jobbe for barn og unge. det er supert, jeg heier på Are for det.

Men så er det nå dessverre slik at det ikke bare er barn og unge som lider i vårt land, det er mange, mange flere som mangler en såkalt diagnose for å få hjelp og det er enda fler som faktisk HAR en diagnose, men som likevel ikke får den hjelpen de trenger og som de i tillegg har krav på.

Vi har veldig mange gamle som sliter i en ensom tilværelse hjemme, de er kanskje demente eller har andre plager som gjør at de ikke kan klare seg selv. Jo da, hjemmesykepleien gjør en utmerket jobb for mange, ære være dem. Men hva med alle de timene disse eldre er alene, utrygge, hjelpeløse og redde? Jeg har selv en mor som har vært gjennom dette .Nå har hun fått hjelp, men det lar ikke mine tanker slippe alle de som fremdeles venter.

Og så har vi heldigvis en BPA ordning i dette landet, den er godt på plass og en lovfestet rett. Altså Brukervennlig Personlig Assistent. Men hvem gjelder den egentlig for og hva må de som trenger en slik ordning utsette seg for? Det er blitt en jungel av problemer og formaliteter som alle som trenger det må sette seg inn i, særlig de foresatte. Men hvilke ressurser har de for det? Noen har mange, men andre har ikke det. Hvem skal hjelpe disse å få hva de har rett på. Er Horten kommune rustet til å ta seg av alle de, så langt der ifra .Selv de færreste med gode ressurser blir møtt med ignoranse og uvitenhet. De kommuneansatte vet ikke nok til å fatte riktige beslutninger. Hva hjelper det om ordningen er på plass, som en rettighet, når en eller annen kommuneansatt kan beslutte at den det gjelder ikke trenger mer enn så eller så mange timer. De beslutter mot bedre viten og de som trenger hjelp sitter igjen med skjegget postkassa, hvis de i det hele tatt får post fra kommunen!

Nå snakker alle, med en viss respekt for seg selv, at vi særlig må gjøre en innsats for alle de unge som lider etter pandemien, de må vi sette inn ekstra ressurser på nå. Ja, vi må jo det, men hvordan skal vi finne dem, uten å sette diagnoser først. Det er jo diagnoser vi har rettesnorer for, det er diagnosene som gjør at vi setter inn tiltakene som ligger til grunn.

Og hva vil det si å ligge til grunn, jo systemene vi har laget oss for å fange opp. Men de holder dessverre ikke. Jeg har sett på nært hold at folk i Horten gjør en enorm innsats når det gjelder pandemien. Teststasjoner, Horten legevakt, frivillige rundt vaksinene som skal settes, frivillige som stiller opp for å gjøre besøk på sykehjem mulig og alle som stiller opp for at vi skal kunne komme til timer på sykehuset i Vestfold. Det er et enormt apparat som er satt i gang nå. Tenk om vi kunne hatt det samme apparatet i sving når det gjaldt å hjelpe alle de som trenger hjelp i vår kommune. Men det er dessverre ikke gitt fordi vi på en måte er slaver av alle de systemene vi har satt oss. Mennesker som vil hjelpe mennesker er ikke satt godt nok i fokus, dessverre. Det er mange nok som vil hjelpe både i en jobbsituasjon og frivillige, men systemene vi har laget oss dreper muligheten.

Jeg er stolt av å være med på å starte Partiet Sentrum, vi stiller stortingsliste fra alle fylker i dette landet nå til stortingsvalget i september. Vi ønsker å endre på alle disse ødeleggende systemene som hindrer oss i å hjelpe de som trenger hjelp. Vi kommer til å bety en endring i norsk politikk, vi er blokk uavhengige og støtter FN sine bærekraft mål. Og så klart ved neste kommunevalg kommer vi også til å stille i Horten og jeg kommer til å være med. Bli gjerne med i Partiet Sentrum du også, velkommen skal du være!

Kommentarer til denne saken