Karakterbasert inntak eller nærskoleprinsipp?

Av

Umiddelbart kan man kanskje tenke at «fritt skolevalg» er forlokkende.

DEL

LeserbrevSå flott om alle elever fritt kunne velge hvilken skole de ville gå på, og så flott om alle skoler sto klare med fantastiske tilbud og tilstrekkelig med kvalifiserte lærere til å ta imot dem som eventuelt kunne tenkes å velge akkurat deres skole dette skoleåret. Det er dessverre ikke helt sånn det fungerer i virkeligheten.

Det er en grunn til at vi i mange sammenhenger i Norge har frihet innenfor visse grenser. Det fine med å regulere litt er at tilbudene blir litt mer forutsigbare for dem som skal tilby videregående skole, noe som igjen bevarer flere gode skoler. I Norge har vi tradisjonelt hatt reguleringer på mange områder fordi vi ser at fri flyt ikke alltid på sikt gir det resultatet vi ønsker. Vi har hatt en tradisjon for å strekke oss langt for å bidra til at flest mulig elever lykkes med å komme i arbeid eller videre utdanning.

Det å gå sammen med elever med ulike bakgrunner gjør at vi bygger hverandre opp. Vi vet at Sverige har dårlig erfaring med «fritt skolevalg». De mister den fellesskolen de tidligere hadde, fordi noen skoler seiler opp som vinnerskoler for de aller flinkeste, mens andre elever får takke seg selv for at de må gå på skoler der mange elever har problemer eller får det i en negativ spiral. Dette skaper store forskjeller, og elever som i et mer positivt skolemiljø ville klart seg fint, ser ingen løsning i slike segregerte grupper. For vi må ikke et øyeblikk tro at «fritt skolevalg» betyr fritt skolevalg for alle. Det betyr fritt skolevalg for de elevene med de høyeste karakterene, mens de elevene som ikke har så gode karakterer blir plassert på andre skoler der det er plass, og der det på sikt dannes skolemiljøer som blir utfordrende.

Derfor er karakterbasert inntak mye mer dekkende enn det salgbare «fritt skolevalg». Så skal vi ikke legge skjul på at regjeringen jo faktisk legger til rette for at vi skal ha eliteskoler for de med best karakterer. Det ønsker ikke Utdanningsforbundet. Vi ønsker at det skal være en langsiktig plan for oppbygging av videregående skoler. Det skal være en plan for hvilke tilbud elever skal kunne ha, og det skal være mulig i størst mulig grad å gå på en skole i nærheten av der man bor. Elevene våre er bare 15–16 år når de begynner på videregående skole, og det er for mange av dem i tidligste laget mot sin vilje å flytte på internat for å gå på en skole hvor de ikke kjenner noen.

Ja, det skal være slik at elevene våre skal kunne velge mellom mange ulike retninger. For at vi skal beholde det gode tilbudet alle steder i Norge, må det faktisk reguleres litt. Ja til nærskoleprinsipp i Vestfold og Telemark, og ja til tilbud som gir flest mulig elever muligheter til å gå på en videregående skole i nærheten av bostedet!

Solveig Hals, Fylkesleder, Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags