Vis at du bryr deg, heter det så fint. Men hvordan bryr vi oss egentlig?

Av

Psykisk helse er mye på tapetet for tiden. Det er i utgangspunktet veldig bra for det er ingen tvil om at det trengs, men det er veldig lite snakk om hva psykiske plager egentlig handler om.

DEL

LeserbrevHvordan oppfatter vi psykiske lidelser? En stadig brukt metafor er «Usynlig sykdom». Det kan i utgangspunktet virke som en god metafor, inntil vi innser at det er litt middelaldersk mystifiserende og samtidig med på å begrense oss i å forstå hva dette «usynlige» egentlig dreier seg om.

Les også (+): Inger Lill hadde et håp om at kanskje 50 mennesker ville komme – interessen var så stor at seminaret måtte flyttes

Drar vi alle psykiske lidelser litt for mye over samme kam? Litt sånn at når noen har fått en diagnose så tar vi det nesten for gitt at personen også mangler visse evner til å forstå ting? Den plagedes tanker/problemstillinger stemmer jo ofte ikke med vårt eget verdens-navlebilde, da er det lett å tro at den plagede også lider av «forvirring» når det egentlig er oss selv som mangler forutsetninger til å forstå. Innen somatikken vet vi bedre enn å tro at en person med nedslitte knær helt sikkert også er syk og svak og dårlig bak både her og der.

Kanskje lærer vi å skille bedre på ting i psykiatri også, bare vi er nysgjerrige og bevisste nok. Min egen interesse for psykiatri ble nok sådd da jeg trådte barnesko på gamle Verneskolen i Borre, for det meste i avdelingsledeboligen. Det fantes jo en tid da «problembarna» ble stuet sammen på døgninstitusjoner, i dag er de spredt men allikevel ofte stuet sammen som «problem». Siden har jeg sett, hørt, lest og fått innsikt i mye rart.

Vis at du bryr deg, heter det så fint. Men hvordan bryr vi oss egentlig? Hvordan snakker vi med personer som er stemplet med psykiske plager? Er vi nysgjerrige og lyttende, eller pusher vi til syvende og sist bare våre egne tanker og ideer? Våre egne forutsetninger for å skape hverdagslig velvære i eget liv vil sjeldent være riktig for de som virkelig står i mentalt uvær. Å bry seg handler mye om ydmyk nysgjerrighet, kanskje først og fremst reell respekt. Rett og slett tre janteloven over hue på seg sjøl.

Det er vi som ikke skal innbille oss noe, det er vi som er «idioten» i forhold til den som strever i motbør. Men vi kan opplyse oss selv med nysgjerrighet. Det hjertet er fylt av, renner munnen over med. Man skal nok ha en viss mental styrke selv, for å orke å snakke om den lengsel, fortvilelse, sorg, angst og annen fordervelse som kan finnes i ett hjerte som er trist som faen. Jeg har ikke lest boka, men det er en forbasket god metafor. Dessverre endte forfatteren nylig med å ha det jævla mye tristere enn trist som faen. Fikk ikke det triste god nok anledning til å slippe ut? Vi vet ikke. Noe av kunsten kan kanskje lede oss på sporet.

Det er mye «trist» ungdom. Over 20 prosent av elever på ungdomsskoletrinnet er mye plaget av ensomhet. Det er mange forskjellige og ofte sammensatte årsaker til ensomhet, i en del tilfeller skyldes det langvarig mobbing, nedsverting, utestengelser og den type ensomhet er noe av det verste fordi det også handler om innlært/velbegrunnet utrygghet på omverdenen. De ender ofte opp med PTSD-problematikk og blir svært ofte misforstått på sine problemer.

Opparbeidelse av PTSD handler også om kvantitet og tidsperspektiv, ikke kun grad av voldsomhet. En sleivete slegge kan forårsake mye skade, men tidens tann vil også slite ned selv den hardeste stein. De fleste voksne har opptil flere ganger i sitt liv opplevd en stor reell utrygghet over hva dagen vil bringe, det er slik det er å være menneske. Slikt skader i utgangspunktet ingen, men å stå i slik utrygghet dag ut og dag inn over år vil unektelig sette sitt preg. En elev eller ung voksen med mye utestengende mobbehistorikk i sekken vil veldig lett kunne begynne å streve med depresjon, angst, uro, lavt selvbilde og/eller usikkerhet på andre, og så videre.

Det er helt naturlige følgeskader og handler i mindre grad om mentale svakheter. Innlæring er en vesentlig faktor. Kroppen har veldig god hukommelse og den konfererer ikke så mye med hjernen i situasjoner den har erfaring med. Uten denne egenskapen ville vi ikke lært å kjøre bil så automatisk som vi gjør. Når noen mobbes (selv om det kun er på det psykiske plan) vil mange av våre urinstinkter / funksjoner tolke det som angrep og derigjennom forberede kroppen på å slåss eller rømme, i verste fall spille død hvis flukten er forgjeves.

FFF, Fight-Flight-Freeze. Kroppens ressurser og funksjoner fokuseres inn mot overlevelse. Selvhelbredelsesprosesser, forplantningsorganer og annet som er uvesentlig i krisesituasjonen nedprioriteres kraftig, blodstrøm og annet styres dit det trengs mest. Smarte greier egentlig, og noe av årsaken til at vi kan overraske oss selv i kritiske situasjoner. Problemene oppstår når noen blir stående i mer eller mindre konstant mobbesituasjon over lang tid, da vil kroppen etter hvert begynne å bære preg av å være i konstant beredskapsmodus. Det kan oppstå småting som vandrende verking, eksem som ikke helbredes og så videre, mental slitenhet hører selvfølgelig også med.

Forstår vi dette så forstår vi også bedre en elevs kroppslige og mentale reaksjoner når de opplever manglende respekt for hva de er utsatt for. Kroppen har bestemt seg for å kjempe eller flykte før hue er helt med på notene, når så hue våkner kan forsøkene på å gjøre seg forstått fremstå som mer eller mindre «febrilske». Hvis vi henger oss opp i intensiteten en mobbet elev kan utvise, så lytter vi ikke og mister dermed evnen til å forstå at det kanskje er oss selv som har trådt feil og trigget noe. Neste dag, eller uke, kan eleven som har utagert virke tafatt og da er det viktig å være bevisst muligheten for at eleven for øyeblikket kan ha brukt opp alt overskudd på to første F’ene og har gått inn i en mer freeze-lignende tilstand.

Forstår vi dette så er slike plager ikke nødvendigvis lenger så mystiske og «usynlig», i visse tilfeller er det nesten til å ta på hvis man snubler til å trykke på noen gale knapper. Eller sett i annet perspektiv riktige knapper, for da er man jo på sporet av noe som ligger i dypet av den plagedes kropp og sjel. Uten hensyn til den mobbedes bakgrunn kan slike «ups and downs» også lett feiltolkes som noe i retning av bipolar lidelse, da handler vi lett på måter som bare er til ytterligere skade for eleven. PTSD må behandles som PTSD, ikke splittes opp i X antall diagnoser med hvert sitt behandlingsforløp. Historier om mennesker som har strevd i årevis før de har fått satt riktig diagnose er litt for ofte gjentagende, vi bør tygge litt på hvorfor det er slik.

Selvfølgelig er det viktig å hjelpe en «trist» ungdom med å komme i gang med ting som oppleves positivt for den enkelte, men vi kan ikke være så opptatt av positivitet at vi hindrer oss selv i å forstå hva det «triste» dreier seg om. Da hjelper vi bare den plagede med å flykte fra seg selv.

Hvis vi ikke aksepterer og respekterer det liv som har ført til lidelsene vil vi vanskelig kunne forstå nok til å fungere som en støtte for vedkommende, det er i stedet større fare for at vi i beste uvitende mening påfører ekstrabelastninger. Mobbing handler mye om mangel på respekt og aksept på forskjellige nivåer og uttrykksformer. Kanskje den beste medisinen er å prøve å fylle slike hulrom i elevens liv, i tillegg til å skape hverdagslig trygghet.

Hva er å vise respekt? Ikke nødvendigvis å være så hyggelig som mulig, uten ekte respekt bak hyggeligheten kan det lett slå galt ut. Ikke alle er bevisst den forskjellen og selv ett barn kan oppdage om hyggeligheten mangler den «ingrediensen» de er i underskudd på. Medlidenhet skal vi være forsiktig med, det kan så lett tippe over i former for undertrykking. Når det kommer til barn/ungdom med traumeproblematikk så burde vi alle ha litt grunnleggende kunnskap, i den forbindelse at vi alle har ett visst ansvar overfor hvilket som helst barn rundt oss i hverdagen.

Regionalt Senter for Vold og Traumatisk stress har lagt ut veldig mye lærerikt på sine nettsider. Det er faktisk ikke så lett å yte god omsorg hvis vi ikke er nysgjerrige på det vi skal yte omsorg for.

Les også (+): Kommunen brukte omstridt spørreundersøkelse for å avdekke mobbing

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags