Fra straff til hjelp – hvordan lykkes med rusreformen i praksis?

Av

Rusreformutvalget, som la frem sin utredning før jul, kommer med en rekke forslag til hvordan en endring fra straff til hjelp kan realiseres i praksis.

DEL

MeningerForslaget som nå ligger på bordet er en reform som gir kommunene større ansvar og nye oppgaver. Er landets små og store kommuner rustet for dette, eller går vi i verste fall fra straff til ingenting?

Arbeiderpartiet har vært for å endre samfunnets reaksjoner for personer med ruslidelser fra straff til helsehjelp i flere stortingsperioder. Vi ønsker at samfunnet skal tilrettelegge for et verdig liv med mindre stigma på veien ut av rusen. Det vil bety en bedre hverdag for syke mennesker og deres pårørende. Vårt mål er å beskytte mennesker som trenger det og redusere skadevirkningene ved rus – samtidig som vi ikke ønsker en politikk som senker terskelen for bruk av illegale rusmidler. Vi har ingen garanti for hvilke resultater rusreformen vil bringe i Norge, selv om det foreligger dokumentasjon fra andre land som tilsier at det å erstatte straff med helsehjelp ikke har økt konsumet av rusmidler nevneverdig.

For Arbeiderpartiet er det viktig å fastslå at narkotika ikke skal legaliseres. Utvalget foreslår at all befatning med illegale rusmidler, inkludert bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, fortsatt skal resultere i en reaksjon fra politiet. Politiet skal fortsatt avdekke, beslaglegge og destruere narkotika – selv om det er til eget bruk.

Den alternative reaksjonen utvalget foreslår er at politiet skal gi pålegg om oppmøte hos en enhet for narkotikasaker som blir en del av kommunens lovpålagte helse- og omsorgstilbud, og videre helsehjelp dersom personen selv ønsker dette. Dersom brukeren er under 18 år skal i tillegg foreldrene varsles og barnevernet vil kobles på.

Det vil kreve mye av kommunene, solid økonomi og et bredt spekter av fagdisipliner klare til å møte rusbrukerne på en god måte. Problemet er at det ikke følger en krone med reformen, det har regjeringen gjort klart i rusreformutvalgets mandat. Dersom kommunene, som ikke har hatt en lavere inntektsvekst på 15 år, ikke istandsettes til å gjøre den faktiske jobben, vil ikke denne reformen lykkes. Mange steder, særlig i distriktene, er det i tillegg mangel på helse- og sosialpersonell.

Det er ingen enkel oppgave å omsette tittelen «fra straff til hjelp» til praksis, men ruspolitikken skal uansett gjennom en endring i tiden som kommer. Det gjenstår viktige diskusjoner om hva en reaksjon kan være i fremtiden. Vi må blant annet vurdere reelle forpliktelser til oppmøte hos kommunens narkotikaenhet, men på en måte som ivaretar tilliten til helsevesenet og som ikke setter helsepersonell i en dobbeltrolle som sanksjonsutøver.

Arbeiderpartiet mener rusreformen også må bli en behandlingsreform, når målet er helsehjelp framfor straff. Vi tror vi som samfunn har veldig mye å vinne på at kommunene blir ordentlig satt i stand til å hjelpe, slik at flere kan få anledning til å bli rusfri. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må også bygges ut og vi må ha et langt sterkere og mer helhetlig ettervern for de som vil ut av et jaget liv, av rusavhengighet og sykdom. Det har ikke regjeringen lagt opp til. Da går vi i verste fall fra straff til ingenting. Det er ingen tjent med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags