Aldri mer

Av
DEL

MeningerFor litt over ti år siden, krysset jeg et lite torg i Tokyo og ble stående ganske forundret. Ti meter foran en undergrunnsinngang, sto en japaner på en liten krakk, med et bærbart podium foran seg. Han var kledd i en militæruniform som lignet den de japanske offiserene bar under andre verdenskrig, komplett med runde briller ala Himmler og en liten bart ala føreren selv. På hver flanke hadde han tre-fire unge karer i en slags speider-attyre, med skinnbelter og bandolær på skrå over brystet. Disse holdt hver sin to meter lange bambus-kjepp med forskjellige flagg. Jeg gjenkjente imidlertid kun ett. Det hvite og røde flagget keiser Hirohitos styrker kjempet under side om side med Europeiske fascister. Flagget med den stigende sol.

Herremannen på taburetten ropte japanske gloser gjennom en megafon rett i fleisen på alle pendlerne som kom ut fra T-banestasjonen, men ingen stoppet noe særlig opp, kun noen få pensjonister og et par karer som så ut som japansk etteretning.

På den andre siden av den lille plassen sto noen unge menn og kvinner i vanlige klær, men med grønne silkebandolær påtrykt lokale bokstaver. Jeg spurte disse om dette var seriøst, noe de nikket bekreftende til. Det var en seriøs fascistisk/nasjonalistisk politisk demonstrasjon, og selv var de ute ens ærend for å motdemonstrere med flyveblader hvor enn disse fascistene holdt paroler. Jeg gikk rystet videre, og tenkte det hele mest som en kuriositet. En avleggs rest av gale menns gamle drømmer. Men det var ikke slik.

Nå på lørdag, fikk Horten igjen besøk av noen som uttalt kaller seg «Kamporganisasjon», og som står i uniform, med kjepper påført flagg. Med runer på. Misbrukt nok en gang, som om ikke NS gjorde nok skade på kulturarven vår.

De delte ut flyveblader påtrykt budskap om en «mild form» for etnisk rensing av Norden og Nord-Europa. De tar bilder av politi og forbipasserende Hortensere. Og av stumme, stirrende motdemonstranter. Eller kvinnemennesker om du vil. Det er det ordet de selv brukte til å beskrive de få lokale kvinnene som tok mot til seg og stilte seg stille midt imot de seks karene som hadde kommet med ferja. På sin egen nettside, publiserte de så en seiers-artikkel om vellykket strandhogg i Horten, hvor de hadde fått blomster og stygge blikk. Eldre damer hadde sågar blitt vettskremt og «rømt med et "Herregud"». Dette synes de selv var veldig moro. Ikke jeg. Og heller ikke de talløse menneskene i denne byen som husker og vet.

Aldri mer.

Espen de Lange

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags