Torsken skal tilbake i fjorden. Derfor har man innført det man kaller vern...

TORSK: Selv et reelt vern hjelper lite når man nå har funnet ut at varmere vann på grunn av klimaendringene tar livet av maten til torskeyngelen. Det skriver innsenderen. 

TORSK: Selv et reelt vern hjelper lite når man nå har funnet ut at varmere vann på grunn av klimaendringene tar livet av maten til torskeyngelen. Det skriver innsenderen.  Foto:

Av

Hver høst de siste årene har jeg kommet med en egenrapport fra Oslofjorden. Ikke bygget på vitenskap eller massivt feltarbeid, men observasjoner i forhold til tidligere år.

DEL

LeserbrevPositivt er det å se mindre søppel der jeg ferdes. Mange har skjønt at man ikke bare skal slenge fra seg søppel i naturen, og mange tar med seg søppel som andre har slengt fra seg. Når man kommer hjem etter en tur og bare har funnet en tom plastflaske eller en bærepose får man være fornøyd.

Vannkvaliteten kan jeg ikke si noe om men vannet er klart, tangen er der men også brunt «skjegg». Men fortsatt mangler den stedegne fisken. Bare sjøørreten er tilbake for oss sportsfiskere selv om også den har gått tilbake. Man trenger ikke lenger, som for ti år siden, å trekke kølapp for å fiske etter den på Vollane. Nå er man ofte ganske alene.

Men det at sjøørret, havabbor, makrell, flyndre, sild, brisling og horngjel er i fjorden viser at fisk kan leve der. Noen gir inntrykk av at fisken har blitt borte på grunn av vannkvaliteten. Det tror jeg ikke på. Torsken skal tilbake i fjorden og derfor har man med brask og bram innført det man kaller vern. Et vern som lekker som en sil. Men selv et reelt vern hjelper lite når man nå har funnet ut at varmere vann på grunn av klimaendringene tar livet av maten til torskeyngelen.

Jeg undersøkte om det samme er tilfelle i fredningsområdet i Tvedestrand og fikk til svar at de merker det også der men i mindre grad enn i områdene rundt. Robuste bestander, og det har man etterhvert fått i fredningsområdet, tåler klimaendringene bedre enn områdene rundt. Det samme har man sett i verneområdene både for hummer og havabbor i Maine, USA. Også i trålfrie Øresund og steder med vern i Danmark ser man det samme. Men vi vil ikke ha robuste bestander.

I verneområdene for havabbor, og annen fisk i Maine må alle fiske med stang eller håndsnøre hvis man vil fiske nærmere land enn tre kilometer. Et slikt vern i den delen av Oslofjorden som nå er verneområde for torsken ville gitt alle et langt rikere fiske over tid. Etter mitt første innlegg om vern i 2005 var det en eldre mann fra Sande som ringte meg. Han var fullstendig enig ettersom han i årevis hadde jobbet mot lysfiske etter sild og brisling.

Hans store ønske var igjen å kunne se det man kaller brislingboller på fjorden, hvor brisling presses mot overflaten av jagende fisk. Det gjør i sin tur at måker og terner også får seg en godbit. Etter min mening er det et bevis på en frisk fjord med overskudd. Men overskudd vil vi altså ikke ha. Det er mange år siden vi tok ut av et overskudd, og nå har vi også brukt opp rentene. Det er en bevisst politikk for da Sosialistisk venstreparti på Stortinget foreslo vern av fjorden fikk de bare med seg Rødt og MDG.

Miljø, bærekraft, folkehelse og rettferdig fordeling ignoreres.


LES OGSÅ (+): Nå skal elever få forske på tilstanden i Oslofjorden: – Egentlig burde hver torsk hatt sin egen sensor

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags