«Tenk om jeg i OL i Tokyo om tre år kan si at toppdykkeren i Borrevannet hjalp meg til OL-medalje»

OLAF TUFTE: – Vi er for flinke til å fortelle andre om alt de ikke kan og får lov til. Og glemmer å se hva vi selv gjør.

OLAF TUFTE: – Vi er for flinke til å fortelle andre om alt de ikke kan og får lov til. Og glemmer å se hva vi selv gjør. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Som gårdbruker, og grunneier til Borrevannet er jeg veldig opptatt av å ivareta naturen, og det naturen representerer av miljø, flora og fauna og muligheter for å lære om den.

DEL

MeningerEn utfordring som man har med å være grunneier av store areal i naturen er at allmenheten vil bruke områdene. I utmark er det ikke ulovlig å ferdes, selv om ikke alle grunneiere er like begeistret for at noen skal tråkke i skogen sin. Som gårdbruker har jeg da to valg. Jeg kan velge å kjefte på alle som ferdes i utmarka fordi de ikke respekterer naturen og kanskje forsøpler eller ødelegger. Eller jeg kan velge å fortelle de som ferdes der hva de bør gjøre og tilrettelegge for det.

Vi klager på at folk oppfører seg galt i naturen, og særlig rundt Borrevannet. Det er jo et vernet område, en biotop. Alle forteller alt man ikke skal gjøre der, men få forteller hva man kan gjøre og bør gjøre, og legger til rette for dette.

Jeg har vært en av dem som banner for at folk bruker «min» eiendom som tilholdssted, som bor i telt, lager bål, fisker og bader. Og etter dem er det kanskje søppel, rot og ødelagte busker rundt. Men jeg har kanskje ikke gjort det jeg burde gjøre, å sette opp søppelkasser, infoskilt etc.? Dette er små ting jeg kan bidra med som grunneier for å få det litt mer slik jeg ønsker.

Er det slik at vi skal bygge en mur rundt vannet, eller gjerde det inn så ingen kan forstyrre noe? Jeg tror ikke det. Vi ønsker heller å lære bort til kommende generasjoner, og særlig ungdom/barn om hva som er spesielt med dyrelivet her, hvordan man bør oppføre seg for fortsatt å kunne ha et slikt dyreliv rundt seg.

Vi må legge til rette for at folk kan lære av naturen. Ikke fortelle alle alt de ikke kan - eller skal gjøre. Hva kan vi grunneiere sammen med natursentret, kommunen og naturforvaltninga få til overfor folket. Vi kan fortelle hva som er av dyreliv der og hvor de bor og hvordan vi skal oppføre oss så vi ikke skremmer vekk. Vi mennesker er skapt til å lære, og tilpasse oss, om vi får riktig rettledning. Dyr er også skapt slik. De tilpasser seg, så lenge de ikke føler seg truet. Da flytter de på seg.

Det er ikke slik at vi «eier» områdene som vi har på papiret. Vi har fått et ansvar for å forvalte området mens vi kan, til nestemann overtar ansvaret. Og i god gammel bondsk tradisjon, så handler det om å forvalte din arv, slik at du leverer den videre bedre enn du overtok den av dine forfedre.

Vi dundrer jo rundt på jordene våre og i skogen vår med landbruksmaskiner, og veldig nærme disse sensitive områdene og fuglene. Det har vært skytebaner på Borrevannet i mange årtier, uten at det har skremt for mange fugler. De har jo til og med valgt å hekke rett bak blinkene! Skal vi slutte med jordbruk og skogbruk ned mot vannet? Er det ikke lov å svømme/bade? I så fall er det i hvert fall forstyrrende å dukke opp i vadestøvler og tråkke rundt om for å finne fiskeplassen sin. Vi er for flinke til å fortelle andre om alt de ikke kan og får lov til. Og glemmer å se hva vi selv gjør.

Jeg har blitt fostret opp på Indre havn siden 1994, og sett veksten av fritidsbåter stadig konkurrere om plassen hortensroere har som treningsarena hele den isfrie perioden av året. Enkelte perioder er det til dels skummelt å være 12 år og sitte i en båt som bare er 30cm over vannet. Men vi deler gjerne.

Samtidig så ønsker vi å eliminere risikoen for at noen krasjer og liv er i fare. Det har hendt for en del år siden, men heldigvis ikke med alvorlig personskade, men det har vært mange stygge tilfeller. Jeg har reist verden rundt i 25 år, og stort sett rodd på naturreservater rundt om, så jeg mener å kunne si at jeg har sett mye av hvordan idrett og naturvern går sammen. Det er mange eksempel på at man kan både drive miljøvennlig vannsport som roing/padling/svømming etc, og samtidig leve fint sammen med fugler og fisker.

Sør-Afrika, USA, Nederland, Sveits, Sverige, Norge, Finland, Danmark, Tyskland, Australia, New Zealand, Kina, England, Scotland, Belgia, Spania, Portugal, Slovenia, Kroatia, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Italia, Hellas, Brasil, Frankrike, Østerrike. Dette er noen av landene jeg har vært i og rodd på enten naturlige innsjøer, eller utgravde baner. En felles ting er at det yrer av dyreliv på alle stedene.

Aldri har jeg hørt at en roklubb må stenge treningen sin på det aktuelle vannet fordi man har skremt bort fugl eller fisk. Men jeg har hørt om at naturforvaltninger/stat i enkelte perioder har sagt at man må være ekstra varsomme pga hekking eller lignende. Det har aldri vært noe problem. Det handler om kommunikasjon. Fakta er at der man har bygget kunstige sjøer, for å bedrive vannsport, så har alt mulig av fugl kommet trekkende og slått seg til. I fin harmoni med alt som skjer på vannet.

Det kan jo ikke være slik at alle kun skal jobbe for å skjerme sine egne private interesser. For eksempel at de som skal se på fugler, ikke ønsker at andre skal ferdes der de er. At de som eier strandlinje ikke ønsker at andre skal bruke vannet, men kun dem selv og eventuelle kommersielle interesser de måtte ha. Vi eier ikke vannet.

I OL i RIO så bygget de båtplassen der for mange år siden. Under OL så var det ca 1500 mennesker som fartet frem og tilbake dagen lang på denne plassen. Det blir en del tramping i løpet av en dag og store gjenstander i bevegelse. Likevel var det få dager før selve konkurransen begynte, men flere uker etter folkeinvasjonen på området, at en fugl/and valgte å legge sine egg i et rede av gress, 30 cm fra der «alle» gikk opp og ned døgnet rundt. Og anda vek ikke en tomme. Arrangøren måtte sette opp barrikader rundt fuglen og reiret, slik at ingen skulle tråkke på den. Fuglen ble en attraksjon i roverdenen.

Så nærme ønsker vi ikke å være et sart dyreliv, men det viser jo at dyr er ikke alltid er så vettskremte som vi tror. De tilpasser seg, og så lenge de ikke føler seg truet, så har de det helt ok. Borrevannet er et flott vann, men kvaliteten er dårlig og surt, og det har bare godt av om noen rører rundt i det, slik at det blir tilført litt oksygen. Dette er det mye dokumentasjon om.

La folk få oppleve Borrevannet som naturperle, ved å guide dem til hvordan det er ok å bruke det. Gi dem informasjon om livet i og rundt Borrevannet. Natursentret gjør en fantastisk jobb. La dem gjerne utvide virksomheten. Opplys folk, fremfor å jage dem.

Tenk om jeg i OL i Tokyo om tre år kan si at toppdykkeren i Borrevannet hjalp meg til OL-medalje.

Fordi det ikke er lov å ferdes med fritidsbåter på Borrevannet, så fikk jeg den roen jeg trengte mot OL 2020 til å trene uten å være i veien for – eller utsatt for fritidsbåttrafikken i de meste hektiske ukene av sommeridyllen, men kun fulgt av en følgebåt for sikkerhet og instruksjon. Og toppdykkeren delte plassen med meg i fredelig sameksistens Så lenge jeg rodde der det var ok for fugl og fisk i forhold til deres «intimsoner». Vi tok nemlig hensyn til hverandre.

Olaf Tufte, Tufte Gård

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags