Det er hvordan vi takler ikke å være best, vi må lære oss

DEL

Meninger«Best i alt»: Det er teksten som står skrevet på lua til min lillebror. Lua er himmelblå, og teksten er heklet inn med hvit tråd. Kontant og stolt sier teksten at personen som har lua på seg er «best i alt». Best på skolen, med jentene, i fotball og i oppoverbakkene på langrenn. Han har nok en smule selvironi når han bærer lua, fordi ingen kan være best i alt, selv om vi er veldig glad i å tro det. Vi mennesker liker naturligvis å være best.

Jeg går siste året på ungdomsskolen, og det er på tide å finne ut hva jeg skal bli. Personlig vil jeg bli profesjonell fotballsparker, men siden jeg ikke engang spiller klubbfotball lenger, så er nok det tvilsomt. Jeg må altså finne på noe annet. Noe jeg allerede er ganske god i, helst best.

I klasserommet mitt sitter tjueseks personer med helt ulike potensialer. Når vi møtes i klassegjenforening i 2050, vil vi være 48 år gamle. Rundt spisebordet vil det sitte alt fra rike eiendomsinvestorer til butikkmedarbeidere, og forhåpentligvis vil vi ha slått oss til ro med vår rolle i AS Norge. Hvor jeg er hen i 2050, altså om 32 år, vet jeg ikke. Det jeg derimot vet er at jeg ikke kommer til å være best i alt. Jeg blir nok aldri profesjonell fotballspiller eller regnskapsfører. Jeg er nemlig god i verken fotball eller matematikk, men heldigvis er jeg "best" i mye annet, for eksempel å skrive innlegg i avisen, slik som dette.

Det store problemet dagens ungdom møter, er at de må være best i alt. Det er ikke lenger slik at du må ha vært et sted for å vite hvem som er best, fordi det ligger på Facebook. Med 643 likes og 119 kommentarer. Historier om flinke mennesker spredte seg før også, men ikke i samme grad. Scorer Henrik på laget hat trick, får alle vennene hans vite det gjennom skryteinnlegget hans på Instagram, og alle vet hvor fin kropp Johanna har, fordi hun har lagt det ut for alle sine 1200 venner på Facebook. Inntrykkene er med oss hele dagen, og de kan være slitsomme. Å be folk slutte å legge ut ting på sosiale medier, er umulig. Det er hvordan vi takler å ikke være best, vi må lære oss. Jeg blir aldri best, og uansett hvor vondt det er, så er det faktum.

Først og fremst kan vi ikke sitte med potetgullposen i hånda foran TV-en og bestemme oss for å løpe OL i Japan i 2020, fordi det er å gi løpeskoene i yttergangen falske forhåpninger. Vi må faktisk bare innse at de færreste av oss kommer til å bli idrettsstjerne, hotellmilliardær eller modell. De færreste kommer til å sitte i Skavlans godstol. For å sitte i den stolen må en nemlig være best, og selv om det ikke er umulig, er det et lite nåløye en må gjennom. Det er riktignok viktig å vite at dersom du en dag skal få æren av å bli intervjuet av selveste Skavlan, hjelper det ikke å sikte for å bli best i alt, for det er som å skyte med hagle. Du treffer mange steder, men du kommer ikke så veldig langt. Noen av oss må kanskje også innse at vi dessverre aldri kommer til å sitte i godstolen hos Fredrik Skavlan, fordi vi ikke er best i alt. Eller noe. Vi er bare gode nok for det vi skal drive med, og vi har funnet vår plass i AS Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags