Hvem verner de vergeløse?

Av

Nå skjer det igjen. Mer eller mindre umerkelig skjer det. Sårbar kystnatur sør for Rørestrand i Horten er i fare.

DEL

MeningerHortens ordfører har, nok en gang, møtt utbyggere med muskler. Nok en gang slipper særinteresser til på kontoret hans for å legge fram sin sak. Argumentasjonen går selvsagt på å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Det er bare tull.

LES OGSÅ (+): Dag vil snu den negative utviklingen i Horten: – Betydelige arealer er omdisponert

Hvem har definert hva som er god samfunnsutvikling? Har man ikke tatt innover seg at vi trenger å beholde resten av det jordsmonnet vi har for å motvirke klimaødeleggelser? Skjønner man ikke at vi ved å ødelegge artsmangfoldet med slike artige prosjekter graver vår egen grav?

På bestilling fra kommunen kom Bioforsk i 2009 med en klar melding: Ved Rørestrand er det to områder med naturtyper som er klassifisert som «viktige». I det ene området så forskerne et potensiale til å finne organismegrupper som kunne oppgradere området til «svært viktig». Dette har ikke kommunen fulgt opp. I motsetning til i dag var det ingen kjente trusler, så anbefalingen var å ivareta området gjennom fri utvikling. Den som vandret langs strandkanten lenge før kyststiens tid kan tydelig se endringene. Bit for bit har strandvegetasjon og livet som levde der blitt skuffet unna.

LES OGSÅ (+): Bimmelim-forslaget ble blankt avvist av hyttenaboen

Individ for individ har gitt tapt. Selv husker vi godt kampen for å bevare siste rest av uberørt natur rett nord for Steinsnes gartneri. Det var like ille i resten av Vestfold. Mens svenskene har klart å ta vare på kystlandskapet, fortsetter norske myndigheter å overse regelverk som skal beskytte mot naturødeleggelser. De som «har muskler» - det vil si makt, tilgang på beslutningstakere og jurister som vet å finne smutthull –dominerer både nyhetsbildet og det visuelle bildet der det engang var natur.

Det vi trenger nå er ikke flere utbygginger i grøntområder, vi trenger tiltak for å ta vare på dem. Horten kommune har et ansvar for at kommende generasjoner har tilgang på natur, ikke bare kortvarig opplevelse. Vi må ikke finne på å legge flere bekker i rør, rive opp mere jordsmonn og strupe fuglesangen i fjæra.

Vi sier med dikteren Rolf Jacobsen: De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en digerkjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner?

LES OGSÅ (+): Dette har Ragnhild kjempet for i førti år: – Jeg husker godt de første alarmerende rapportene

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags