Raushetsplikt

Av

Små ord er vanskelige, og vanen er ærlighetens fiende.

DEL

MeningerStandardspørsmålet «Hvordan går det med deg?» blir besvart med «Jo, takk, bare bra». Så går vi videre. Og forbi. Og går glipp av muligheten til å gjøre en forskjell i hverandres liv. Derfor trenger vi tydelige stemmer.

«Åpenhet», sto det, med store bokstaver, på stranda på Møringa under arrangementet «Lys i Mørket». Organisasjonen for etterlatte etter selvmord, LEVE, viste med fakler hvor mange mennesker som tok sitt eget liv i Vestfold i 2016. Det gjorde et sterkt inntrykk å møte menneskene som snakker med oss om det utenkelige. Det er umulig å gå uberørt forbi. Det forandrer oss.

Byen er full av påminnelser. Et spesielt hus, en type bil eller en sang på radio. Så står minnene levende foran oss. Om de som ikke er med oss videre. I en lysning i skogen på Karljohansvern møter vi de unge danserne i Verzatile hvert år, under «Lys i mørket». Årets forestilling var modig og vond å se på. En dramatisk dans om mobbing skildret grusomheten mange barn opplever. Vi kjente oss igjen. Dansen endte godt. Budskapet er at det er enkelt å hjelpe folk. Så hvorfor gjør vi det så vanskelig?

Vi beundrer styrken til forfatter og foredragsholder Bianca Simonsen fra Horten. Hun er åpen om mannens selvmord for over 10 år siden. Vi møtte henne på Møringa under lysvandringen.

–Vi er et samfunn som undertrykker vonde følelser, advarer Bianca og ber oss møte de som er åpne om sine problemer med anerkjennelse og forståelse, ikke en lang liste med gode råd. Å innføre denne raushetsplikten er krevende, har hun erfart. Kompromissløs åpenhet kan oppleves ubehagelig og skremmende. Frykten fører gjerne til at vi rygger unna, erfarer Bianca. Hun har mot til å holde oss igjen og sier: «Det er greit».

Det er greit å ville unngå folk som du vet er i en vanskelig situasjon. Men ikke gjør det. Det er greit å ikke vite hva du skal si. Du trenger ikke si noe. Det er greit å være redd for å si noe feil. Så si akkurat det, da. Vi vil ikke gjøre ting verre for folk, det er en god tanke. Men ærlig talt, når livet er som mørkest, sier Bianca Simonsen: «Du kan ikke si eller gjøre noe som kan gjøre det mer jævlig enn det er».

Vi trenger ikke si så mye, men møtes og være ærlige. Vi er flere tusen som møtes under «Lys i mørket»-tradisjonen, og vi mener noe med det. Vi vil stå sammen og gå sammen. Ut av mørket. Overskuddet fra lysvandringen går blant annet til 2018-russen. Lea Berglund og 60 medruss varmer oss med et «bli kjent»-prosjekt. De finner arrangementer og aktiviteter, og legger ut en åpen invitasjon.

Vi kan bruke høstferien til å følge russens gode eksempel. Ferieukas «Spis for 100»-kampanje er en god anledning til å invitere venner rundt bordet. For litt mat og en utveksling av små, ærlige ord. Det kan fort bli en god vane, og mye hyggeligere enn du hadde tenkt.

Det er greit å være redd for å si noe feil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags