Lager vi ris til egen bak? Rusreformen og avkriminalisering av narkotika

Av

Til tross for at Norge har en lav andel av rusmisbrukere, topper vi overdosestatistikken i Europa.

DEL

LeserbrevDette har bekymret regjeringen, og i 2018 ble det nedsatt et rusreformutvalg som skulle komme med forslag til en rusreform med utgangspunktet: Fra straff til hjelp.

Utvalget presenterte sitt forslag i desember 2019, og mange mener de går altfor langt, ikke minst fordi de drar alle over en kam, uansett om det gjelder tunge rusbrukere, «rekreasjonsbrukere» eller barn og unge som eksperimenterer. La oss først si at vi tror straff har liten effekt når det gjelder langtkomne rusavhengige. Det er først og fremst hjelpetiltak og motivering for behandling, ettervern og verdighet som skal tilbys denne gruppa. Vi håper at hensynet til signaleffekten av avkriminalisering blir tungt vurdert når Stortinget skal ta stilling til forslaget i april. Det er ingen tvil om at lovregulering og straffereaksjoner er normgivende og holdningsskapende.

Det overrasker oss, og mange med oss, at rusreformutvalget i sitt forslag ikke tar hensyn til dette, men hevder at straff ikke virker normgivende og preventivt når det gjelder bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer. Det er vår overbevisning at lovregulering påvirker vår atferd. Hvorfor skulle vi ellers ha lover og straffereaksjoner? Rusreformutvalgets forslag innebærer ingen form for sanksjoner dersom brukeren ikke følger oppfordringen om å oppsøke kommunal helsehjelp/ruskonsulent.

Forslaget tar hensyn til den langtkommende avhengige, men ikke den samfunnsmedisinske og sosiale effekten av å frita fra straff for bruk og besittelse.

Vi er selvsagt enige i at mennesker med tung avhengighet skal møtes med helseoppfølging framfor straff, fengsel og bøter, men vi kan ikke stå og se på at unge nye brukere skal kunne bære og bruke narkotika, i til dels store mengder, uten at det får andre konsekvenser enn en henvisning til en frivillig samtale med en ukjent person som de i tillegg ikke har en relasjon til.

Reformen glemmer derfor de unge som ofte vingler, som ikke har utviklet frontallappen enda, og som skal finne ut av livet i brytningen mellom barn, ungdom og voksen.

Signaler nå er at vi skal ha et mer liberalt syn på relativt store mengder av narkotika, og at dette vil påvirke valgene til de som kanskje vipper, og de som nå klarer å holde seg unna fordi det er ulovlig, kriminelt, og straffbart. Avkriminalisering senker terskelen for ungdom til å prøve.

Vi tror at det å ikke kriminalisere bruk og befatning med narkotiske stoffer vil for en ungdom bety å legalisere..

Forslaget om grenseverdier for oppbevaring, som bl.a. er 15 gram hasj og 5 gram heroin, amfetamin og kokain, er helt utenfor rimeligheten. Etter vår oppfatning er dette en gavepakke for rekruttering. Det betyr at hvem som helst da kan bære med seg dette i lomma, og forsvare at det er til eget bruk.

Det vil i praksis bety at vi mister en god mulighet til å hindre en negativ utvikling hos svært mange. At det ikke skal reageres med noen form for sanksjoner dersom brukeren ikke møter til samtale i en nemnd, er langt på vei det samme som å legalisere bruk og besittelse. At vi i Norge har lavest andel unge som bruker narkotika har sikkert flere årsaker, men lovgivningen slik den er i dag, er medvirkende mener vi.

Vi er mange foreldre som er imot reformen slik den er presentert i dag, og hvis du også er imot dette, støtt opp om IOGT's underskriftkampanje mot rusreformen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags