Vi må vurdere hvilke konsekvenser klimakrisen vil ha for pensjonsfondet vårt

JONAS GAHR STØRE: Ap-lederen mener vi må våge å debattere hvordan klima og miljø vil påvirke hvordan Norge forvalter oljefondet.

JONAS GAHR STØRE: Ap-lederen mener vi må våge å debattere hvordan klima og miljø vil påvirke hvordan Norge forvalter oljefondet. Foto:

Av

Klimakrisen vil utfordre oss på nesten alle områder. Også hvordan vi sparer for kommende generasjoner.

DEL

MeningerVi har innrettet oljefondet, eller Statens pensjonsfond - utland, for å spare det vi gjennom noen tiår har tjent på olje- og gassvirksomheten. Norges Bank skal sikre høyest mulig avkastning til akseptabel risiko - for å sikre fremtidens pensjoner og et årlig utbytte til statsbudsjettet.

LES OGSÅ (+): Disse toppsjefene tjener millioner i Horten – men skattepengene deres får vi ingen glede av...

Å gjøre fellesskapets fond til en sparekonto er et politisk valg. Men det er ikke hele historien. Nettopp fordi det er eiet av det norske folk og fremtidige generasjoner i fellesskap, så må fondet organiseres og forvaltes på en måte som er i tråd med våre verdier. Målet er høy avkastning, men ikke for enhver pris.

Derfor, og for det første, har vi politisk bestemt etiske retningslinjer. Vi har et Etikkråd som anbefaler å selge seg ut av selskaper med uakseptabel risiko for «alvorlig miljøskade», eller som i «uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». I tillegg har Norges Bank det de kaller «klare forventninger» til hvordan selskaper tar hensyn til blant annet klima, vannkvalitet og barns rettigheter.

For det andre har vi politisk bestemt at fondet ikke skal investere i noen klart definerte sektorer. Det skal ikke eie i selskaper som produserer visse typer våpen eller tobakk eller som bryter grunnleggende humanitære prinsipper. På forslag fra Arbeiderpartiet ble det i 2016 flertall for at fondet skal trekke seg ut av rene kullselskaper. Fondet er altså er mer enn et nøytralt redskap for sparing. Vi kunne tjent penger på både tobakk og kull, men vi har valgt å si fra oss den muligheten.

For det tredje har vi politisk bestemt åpning for investeringer i noen nye områder, som nå i år - at fondet kan investeres i unotert (utenfor børs) infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene fondet har.

I sum: En ryddig rolledeling mellom løpende politikk, som skjer i regjering og storting, og langsiktig forvaltning av pensjonsfondet som Norges Bank har ansvar for. Politisk tar vi ikke beslutninger om enkeltinvesteringer i enkeltland, men vi gir signaler om andelen aksjer samt fondets innretning og verdigrunnlag.

Denne arbeidsdelingen må vi holde fast ved. Samtidig må vi vurdere hvilke konsekvenser klimakrisen vil og bør ha for pensjonsfondet vårt. Verden står ikke stille. Klimaendringer, risiko og omstilling påvirker verdensøkonomien og selskapene vi investerer i. Da må det også påvirke prioriteringene til oss som eier fondet.

Klimarisikoutvalget (NOU 2018: 17) viser at dramatiske klimaendringer også kan utfordre norsk sikkerhet og velstand. Pensjonsfondet skal investere «med evighetens perspektiv». Derfor har vi et politisk ansvar for å spørre: Hvordan kan fondet stille strengere krav til vurderinger av klimarisiko i selskaper de er investert i? Hvordan kan fondet stille tydeligere krav til at selskapene de investerer i tar samfunnsansvar? Og kan fondet, fortsatt med mål om å sikre avkastning, bidra til at mer kapital investeres i fornybar energi og teknologiske løsninger som får utslippene ned?

Høyre og Fremskrittspartiet mener slike spørsmål er «veldig farlige» eller at de kan utløse handelskrig. Det er å undervurdere hvor robust pensjonsfondet er. Vi tåler en opplyst og åpen debatt om de endringene klimakrisen vil bringe med seg, og hva det vil kreve av oss, på alle nivåer.

Store finansielle banker og fond leter etter hvordan klimakrise og klimamål vil påvirke deres investeringer. Vårt pensjonsfond - og vi som eiere - kan ikke være noe unntak. Da jeg var utenriksminister ble jeg ofte møtt med at det norske pensjonsfondet var selve «gullstandarden» blant statlige fond.

Den rosen går til Norges Bank, og til det norske demokratiet som har tatt et løpende ansvar for at fondet styres i tråd med verdier og prioriteringer som har bred oppslutning. Skal vi fortsatt fortjene den omtalen må vi fortsette å utvikle fondet. Og ikke frykte debatten om veien videre.

LES OGSÅ (+): Svein-Erik vil endre på planen: – Nå opplever vi vår tids største utfordring

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags