Har vi klimakrise?

Av

Vi beveger oss inn i en krisetilstand, og årsaken er summen av menneskenes ødeleggende påvirkning i naturen og det ytre miljøet.

DEL

MeningerUtslippseierne tar ikke tilstrekkelig samfunnsansvar, insentivene er for dårlige (Tesla-subsidieringen for de privilegerte) og de liberalistiske markedsmekanismene vil ikke i tide gi nødvendige effekter. Forbruket vårt må ned – det er ikke bærekraftig. Klimanøytralitet, et upresist begrep, favoriserer kjøp av klimakvoter og tar fokuset bort fra behovet for egne utslippskutt – det endrer ikke atferden.

LES OGSÅ (+): 100.000 kroner glapp for «Eple-Jen»

De tre største norske klimautslippene fins i sektorene olje og gass, industri og bergverk og veitransport , nesten 70 prosent av det totale utslippet. Innsats her vil monne raskt og betydelig! Landbrukets utslipp er overfokusert på. Matproduksjonen, henholdsvis skogbruket bidro i 2018 med et utslipp på 4,5 M-tonn CO2-ekv. og 60 K-tonn CO2-ekv. det vil si 8,7 prosent av det norske totalutslippet.

Karbonfangst og lagring (CCS) er utprøvd og det fungerer. Norge har gode forutsetninger for lagring i geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Miljødirektoratet utarbeidet først i 2019 en analyse (Kostnader ved karbonfangst og -lagring i Norge) basert på de 46 største CO2-utslippende landbaserte virksomhetene (samlet utslipp på 15 M-tonn CO2-ekv.).

Esso-raffineriet i Vestfold er blant disse virksomhetene. Utvalget ga ikke svar på CCS-potensialet i Norge i dag, og det samfunnsøkonomiske regnestykket viste at dette blir kostbart. Vi må likevel komme i gang, og staten (les politikerne) må bruke litt av vår oljerikdom, skattlegge det økonomiske overskuddet i næringer med utslipp hardere, og ta ut mer av superoverskuddene i lakseoppdrettsnæringen - alt til fellesskapets beste.

Norge gjør allerede en forskjell. Oljestaten Norge bidro i 2018 til 1,4 promille av verdens utslipp. Norge står i særstilling fordi vi produserer fornybar elektrisitet og har et betydelig effektivisering/moderniseringspotensial (20 – 30 TWh). Norsk vannkraft er særs viktig i den europeiske bufferkapasiteten når vindturbinene står stille. Vi har også et betydelig vindkraftpotensial, men den planlagte landbaserte vindkraften er ikke nødvendigvis bærerkraftig.

Norge er langt fremme i å ta i bruk elbiler (200 000 biler, 7 prosent av personbilandelen), vi fyrer betydelig med varmepumper (mer enn 1 million brukere) og er i ferd med å elektrifisere ferger og anleggsmaskiner. Biodrivstoff utgjør nå cirka 500.000 kubikkmeter, det vil si cirka. 12 prosent av samlet volum. Sokkelen elektrifiseres. Norges største flyplass har et miljøvennlig regime for kjøling og oppvarming. Omfattende bruk av trevirke i varige konstruksjoner kan skape miljøgevinster.

Atmosfæren inneholder nå 407 milliondel karbondioksid. Den før-industrielle konsentrasjonen (år 1750) var 280 milliondel. CO2-gassen er essensiell for plantevekst og derved fotosyntese (oksygenproduksjon), og for opprettholding av en levelig temperatur på jorden – nå tipper dette over. Dagens forhøyede konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren betyr en merabsorbsjon av energi (2,3 W/m2 jordoverflate). Dette gir global oppvarming i atmosfæren og i havet, og akselererende endringer, tap, skader og ulemper. FNs 1,5 oC-mål innen 2050 krever at det netto CO2-ekvivalentutslippet raskt trappes ned til null. Vi må ta ut 52 M-tonn CO2-ekv.

Dette betyr nødvendigvis ikke et CO2-fritt utslippsmiljø, og vi vil fortsatt ta opp råolje fordi produktene er essensielle for vårt samfunn i lang tid fremover. Utslipp fra forbrenning av kull og olje må likevel reduseres betydelig, utslippsfri energi (atomkraft, hydrogenbaserte energier, bruk av fornybare energier etc.) må produseres i stort monn, og resten blir balansert med uttak av CO2-ekvivalenter (karbonfangst, etc.).


LES OGSÅ (+): Tente lys for miljøet: – Vi vet at vi sitter på et hurtigtog på vei mot stupet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags