Planter og dyr forsvinner i Horten – vi må feie for egen dør!

BORREVANNET: Fredet naturområde i vår kommune. Innsenderen påpeker at global klimautvikling også får konsekvenser lokalt.

BORREVANNET: Fredet naturområde i vår kommune. Innsenderen påpeker at global klimautvikling også får konsekvenser lokalt. Foto:

Av

Forurensning og utslipp til vann og luft, samt generell rovdrift på ressurser i dagens verden er alarmerende.

DEL

MeningerSett fra norsk side er det kanskje lite vi kan gjøre for å bremse utviklingen globalt, men uansett er det all grunn til å feie for egen dør. Planter og dyr forsvinner, ikke bare globalt, men også lokalt.

Innsikt i fundamentale biologiske prosesser gjør det klart at bevaring av natur og miljø er nødvendig for livet og dets mangfold på kloden. Tilpasninger til vekslende miljø foregår ved etablering av nye gensekvenser og rekombinasjoner i arvematerialet (DNA), som resultat av naturlig utvalg, hvor hele spekteret av økologiske forhold spiller sentrale roller.

LES OGSÅ (+): Erklærer krig mot fremmede planter og dyr – hageavfall kan fort bli miljøbombe

Bortfall av arvemateriale begrenser rekombinasjon, fører til innavl og dermed reduserte muligheter for variasjon ved forplantning og avkom. Dette gjelder særlig ved såkalte ekstremsituasjoner med massedød som følge av episoder med store forurensinger og utslipp.

Planter og dyr som overlever, vil da ha større motstandskraft mot den aktuelle forurensingen, men på bekostning av variasjonen i det generelle genmaterialet. En ønsket utvikling med selvreparering og tilpasning tilbake til et normalt forurensingsfritt miljø, vil kanskje være umulig eller i beste fall ta lang tid. Tap av gener i populasjonen vil også gjøre organismene mer sårbare for nye negative påvirkninger.

Hensynet til estetiske verdier knyttet opp mot livskvalitet og glede ved å kunne oppholde seg i fri natur er selvfølgelig viktig, men blir allikevel for snevert i argumentene for vern av natur. Molekylærbiologisk forskning har enorme perspektiver på mange områder, for eksempel i matproduksjon og sykdomsbekjempelse, men er avhengig av mangfoldet i originalt og naturlig forekommende arvemateriale.

Sikker bevaring av arvemateriale kan bare skje i urørt natur, hvor tilpasninger kan utvikle seg på naturlig vis, og ikke i genbanker eller på begrensede områder og dyrkingsarealer. Når forurensinger og utslipp av næringssalter fra kloakk og landbruk reduserer livsmangfoldet, som tilfelle er i vår egen oslofjord, blir fredningsbestemmelser for spesielle arter kun et spill for galleriet. Bærekraftig liv og nødvendig økologisk balanse forutsetter at utslippene kommer i fokus og stoppes.

Dette vil i så fall også være i tråd med forpliktelsene relatert til det såkalte grønne skiftet, og den nyetablerte helhetlige planen for Oslofjorden, hvor bekjempelse av forurensinger er fremhevet som viktige og nødvendige satsingsområder. Den forestående opprensingen av bunnsedimentene på Indre Havn er en god begynnelse. Men om dette vil føre til at fisken og spesielt torsken kommer tilbake gjenstår å se.

Det er nok næringssaltene med tilhørende algevekst og dårlig vannkvalitet, som er synderen her.


LES OGSÅ (+): Rydde og kaste? Sjekk kalenderen før du reiser til Skoppum med avfallet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags