På en liten times vandretur kan vi gå fra steinalder via bronsealder ned mot fjorden – og ende opp i vikingtida

ADALSTJERN: Campus Vestfold med Adalstjernet i bakgrunnen. Innsenderen minner om Adalstjernets kulturhistoriske betydning.

ADALSTJERN: Campus Vestfold med Adalstjernet i bakgrunnen. Innsenderen minner om Adalstjernets kulturhistoriske betydning. Foto:

Av

Det foregår for tiden til dels store inngrep i Adalstjern Naturreservat og området rundt. Det er hovedsakelig begrunnet i områdets særstilling som naturreservat og er knyttet til biologisk mangfold.

DEL

MeningerHensynet til kulturhistoriske verdier er imidlertid fraværende. Jeg etterlyser varsomhet og mer kunnskap, og mener at det finnes flere bevis på at menneskelig aktivitet har en lang historie i området. Et godt vern må ta hensyn til både natur- og kulturhistoriske verdier.

Les også (+): Har du en sånn i hagen? Da har du et kjempeproblem

På et møte i regi av Norges Naturvernforbund torsdag 30. januar, redegjorde Sigurd Anders Svalestad fra Fylkesmannens miljøvernavdeling for pågående skjøtselstiltak. Nå foretas omfattende hogst og gravearbeider i en stor radius (cirka 100 meter) rundt selve tjernet. Hensikten er å demme opp for avrenning og søke å få tilbake tilnærmet det gamle nivå av vannvolum i tjern og myr. Derfor graves det nå mange grøfter/diker inntil to meter dypt som fylles med torv så det oppstår mange parallelle «torvdemninger» på tvers av fallretningen. Til nå er cirka 1/4 av området «behandlet».

Personlig synes jeg det ser veldig brutalt ut, men vi ble på møtet forsikret om at alt gjøres i beste hensikt og at om noen 10 år vil naturlig vegetasjon dekke sårene og insektliv, amfibier med mer vil få bedrede forhold. Forvaltningsplanen inngrepene baserer seg på, legger stor vekt på områdets unike naturverdier, som 34 rødlistede arter. Av utfordringer listes avrenning fra Bakkenteigen og rekreasjonsformål blant annet opp. Kulturminner og arkeologiske verdier er imidlertid ikke nevnt.

På bakgrunn av Adalstjernet og myras spesielle beliggenhet vil jeg komme med følgende tanker og dele noen observasjoner:

Tenker vi oss tilbake til da havnivået sto 50-60 meter over dagens nivå, med andre ord steinalder. For 8.000-9.000 år siden, var Adalstjern (nå 71 meter over havet) med stor sikkerhet preget av mer vann og mindre myr.

Her var den eneste større og dermed viktigste ferskvannskilden i det ytre «Vestfoldarkipelet». Tjernet lå da på en langstrakt, smal øy, nær strandsonen både i øst mot den da mye bredere Oslofjorden og i vest mot fjordarmen som kom inn over nåværende Adal.

Sørover herfra utgjorde raet en smal, dels brutt landtunge mot dagens Tønsberg. Frodeåsen og Slottsfjellet var bare for holmer og skvalpeskjær å regne. Det samme utover det som i dag er Færder kommune, bare små øyer og skjær. Vestover finner vi flere lange fjordarmer eller sund i nord/sør-retning og mange større øyer før fastland blir en realitet. Både Borrevannet og Eikern-vassdraget var en del av dette fjord/sund-systemet. (Saltvann).

Jeg har tatt for meg kartet og funnet at det fra Borre var langt til nærmeste ferskvann som ligger på nivå over 60-70 meter over havet. Grorudvannet (89 meter over havet) langt mot vest i Andebu og Korssjø (105 meter over havet) nord i Botne blir noen av de nærmeste større fersvannskilder.

Det skulle gå mange tusen år før Borrevannet (ni meter over havet) erstattet Adalstjernet som den største ferskvannskilden i det gamle Borre. Dette faktum kan være årsaken til den store tettheten av kulturspor i et utvidet området her og i særdeleshet ned mot fjorden.

Gitt de gode fangstmulighetene utover langs raet og ut i søndre deler av Vestfoldarkipelet vil jeg derfor regne det som helt sikkert at Adalstjernet var et yndet sted for fangstfolk i steinalderen.

Myrer var også tidligere gravplasser som vi vet av funn, blant annet den nesten 5.000 år gamle «Bringebærjenta» i Falköping i Sverige og de noe yngre Borremoselikene, Himmerland i Danmark, med flere.

Selv om bevaringsforholdene visstnok skal være noe dårligere i norske myrer ser jeg ingen grunn til at man ikke skal ha et våkent øye når man gjør så omfattende gravearbeider i Adalsmyra.

På nyåret har jeg av egen interesse saumfart store områder i og rundt Adalstjern naturreservat. Jeg har også kommet over ting som jeg mener bør være interessant for arkeologien. På cirka 80 meter over havet og cirka 350 meter rett nord av tjernet er det store steinrøyser i ytterkant av et større grunnfjellområdet ("Bøkeskogen" som er opp til 90 meter over havet). På og i kanten av dette røysområdet finner jeg åtte-ti groper på cirka tre til åtte meter i diameter, tydeligvis laget av mennesker.

Dette er bestemt ikke masseuttak for eksempel til veibygging av nyere dato. Ingenting ved beliggenheten taler for en slik forklaring. Kan det være spor av såkalte grophus, primitive steinalderboliger, eller kortvarige krypinn for fangstfolk?

Mellom steinrøysene og tjernet kommer man ut på gammel torvmyr (såkalt hevemyr som har reist seg etterhvert som torva tørket ut). Området er i dag bestående av 40-50 år gammel «tyskergran». Det er forholdsvis lett å ta seg frem mellom trærne og veldig fint å observere strukturer. Her har jeg kommet over mange mindre røyser, cirka tre til fem meter i diameter, og noe groper som ikke er vindfall. Kan dette være rydningsrøyser etter det eldste jordbruket tilsvarende dem arkeolog Gro Jerpåsen har beskrevet i sin forskning på Gunnerødfeltet i områdene nedenfor riksveien?

Jeg holder også muligheten åpen for at det kan være bronsealderrøyser tilsvarende de vi finner på Vegge lenger nord i kommunen. I så fall kan det være gravminner.

Svalestad kunne fortelle at i tråd med skjøtselsplanen, skal all granskog i dette området nå fjernes. Jeg mener det ville vært klokt å foreta en befaring og registrering av eventuelle fornminner i området før hogstmaskiner går løs på skogen. Dette vil jo både kunne skade og dekke til nevnte funn med hogstavfall for lengre tid.

Et strengt vern av Adalstjerns naturverdier er viktig, men tiltak for å tilbakeføre området kan ikke se bort fra områdets kulturhistoriske verdier. Da noen av de aller første menneskene kom hit til landet etter forrige istid, fant de et livsgrunnlag i dette golde og ugjestmilde landskapet. Ettersom landet hevet seg og vegetasjonen ble frodigere fulgte menneskene på med det aller tidligste jordbruk i bronsealder på strandterrassene som vi ser nedover i for eksempel Fjugstadskogen. Mer og mer av landet ble dyrket og sjøen var rik på fisk. Da havnivået bare var få meter over dagens nivå var vi framme ved det som skulle bli et maktsentrum. Dette er i dag manifestert ved Borrehaugene, med de mektige hallbygningene og havneområdet som nylig har blitt gjenoppdaget.

På en liten times vandretur kan vi i dag gå fra steinalder via bronsealder ned mot fjorden og ende opp i merovinger og vikingtid. Dette vil jeg påstå er et unikt område for forståelse og formidling av et historisk spenn på nærmere 10.000 år. Det bør derfor utvises stor varsomhet, slik at ikke arbeidet med å tilbakeføre Adalstjern naturreservat til sin «opprinnelige» form, ødelegger for framtidas mulighet til å forstå de kulturhistoriske sammenhengene i dette viktige området.

Les også (+): Nå er Frivilligsentralen på hjul: – Jeg vil se folk inn i øynene først

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags