Kalve svarer ikke på kritikken

Av

Leder i Norsk Lektorlag Vestfold, Jan Fredrik Vogt, hadde 28. april et innlegg der han kritiserer den nye fylkeskommunens begrepsbruk på det som etter Lektorlagets mening er ren nedskjæringspolitikk.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Konkret retter kritikken seg mot bruken av uttrykket «Krafttak for grønn omstilling» og han omtaler dette som en «grønnmaling» av nedskjæringene.

Les innlegg fra lektorlaget her

18. mai har leder i utvalget for utdanning og kompetanse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Mette Kalve fra Arbeiderpartiet, et tilsvar. I en helsides kronikk kommer hun inn på Vogts kritikk av det å kople nedskjæringer til klimatiltak ved kun én anledning. Hun tilbakeviser ingen av Vogts påstander, men slår kun fast at hun er sterkt uenig. Dette er den eneste referansen til det Vogt tar opp. Hun går meget raskt over til å skrive at fylkeskommunen trenger et handlingsrom og at bærekraftig utvikling er essensielt i den nye fylkeskommunen og at FNs bærekraftmål er førende for alle planverk og styringsdokumenter, og at dette er et lite, men viktig bidrag.

Les innlegget til Mette Kalve her

Ingen er uenige i ambisjonene om en bærekraftig og klimavennlig utvikling. Det Lektorlaget reagerer på, er at begrepet «Krafttak for grønn omstilling» er helt misvisende på det dokumentet som bærer dette navnet. I dette dokumentet, slik det er forelagt de tillitsvalgte på de enkelte skolene, er det ingenting som vitner om at det er klimahensyn som har vært førende. For oss framstår dokumentet som en plan for innsparinger og nedskjæringer.

Det er påfallende at Kalve i sitt tilsvar, som jeg tidligere påpeker, kun nøyer seg med å si at hun er uenig i denne kritikken, men hun legger ikke for dagen ett eneste argument som rettferdiggjør navnet «Krafttak for grønn omstilling». Det er nærliggende å tenke at det er fordi det ikke er mulig. Min utfordring til Kalve er derfor å komme med en oversikt over hvilke konkrete klimagevinster «Krafttak for grønn omstilling» vil gi. Hun trenger neppe en helside til det.

Å diskutere økonomi og behov for innsparinger er en legitim diskusjon, men da får man kalle det ved sitt rette navn. Fylkespolitikerne er her i ferd med å gjøre seg selv til latter for de ansatte i videregående opplæring. I tillegg provoserer det som oppfattes som bevisst tåkeleggende språkbruk.

«Krafttak for grønn omstilling» er lett å gjennomskue og fratar politikerne troverdighet når de i andre sammenhenger skal legge fram klimatiltak. Jeg registrerer at også Utdanningsforbundet i Vestfold og Telemark mener fylket her prøver å kamuflere nedskjæringer som klimapolitikk, og håper man finner grunn til ettertanke og refleksjon når to av fagforeningene som organiserer ansatte i fylket er så kritiske til det vi mener er fullstendig villedende begrepsbruk.

I all annen debatt om et grønt skifte snakkes det om behovet for å investere for å oppnå klimamålene. Vestfold og Telemark fylkeskommune ønsker, om man skal ta dem på alvor, altså å oppnå klimagevinst gjennom kutt. Dette står ikke til troende.

Det alvorlige i dette er at politikerne i det nye fylket med denne orwellianske språkbruken dekker til hva «Krafttak for grønn omstilling» egentlig handler om og hva konsekvensene vil bli.

Derfor er det viktig for oss å utfordre politikerne på den manglende troverdigheten bak klimaargumentet og få klart fram hva dette er og hva det vil føre til: Dramatiske kutt i videregående skole, et dårligere tilbud til elevene, lavere grad av gjennomføring og uten at det på noen som helst måte tjener klimaet.

At utvalgslederen over en helsides kronikk ikke ved en eneste anledning er i stand til å vise sammenhengen mellom kuttforslagene og en klimagevinst taler egentlig for seg selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken