Hva skal vi gjøre med Selvmord

Thomas Hollingsæter

Thomas Hollingsæter Foto:

Av
DEL

LeserbrevSelvmord har vært mye i mediene i det siste. Det er vanskelig å ikke se tematikken komme opp i facebookfeeden min daglig. Selv nyheten om at selvmord har blitt et stort problem i Horten nådde meg. Jeg har mistet to av mine nærmeste i selvmord. Min mor i 2015 og min bror i 2017. Dødsfallene knuste meg og jeg tenker hver gang jeg ser noe om selvmord at enda flere har i dag fått beskjeden som de hadde gruet seg til å få. Beskjeden om at en av de nærmeste ikke er her lengre. At de har gått bort. Er vekk. Jeg fikk lyst til å skrive litt om mine erfaringer med selvmord. Litt om hva jeg tror kan være viktig med tanke på å stoppe den trenden vi er inne i.

Hvem har du i din krets som sliter. Kanskje de kunne fått en telefonsopprigning eller en melding fra deg. Bare et lite vink om at du er der og tilstede. For jeg tror det er viktig for mennesker som har gitt opp mye her i livet. Det å vise at du finnes. At det er gode mennesker der ute som vil vell. For det er det. Mennesket er som regel godt. Det at du tør å være påtrengende kan kanskje overbevise noen om at det finnes håp. Kanskje det å sende en melding stopper noen fra å gjøre noe. I Kampen mot selvmord er det for å gi opp. Fordi kraften som ligger bak en slik avgjørelse er såpass sterkt.

Beslutningen om å ta sitt eget liv er ikke enkel, og det må vi vise forståelse for. Mange som tenker på å ta livet sitt gjør det for andres beste. Fordi de helt og holdent tror på at det vil være til det beste om de forsvinner. Min mor var slik. Hun var hundre prosent sikker på at alt kom til å bli bra når hun var borte. Men hun tok feil. Og det er viktig å huske på. Men vit at når noen tenker på å ta livet sitt, så er det noe de ofte her tenkt på lenge. Og det har ikke vært noen enkel beslutning. Vis forståelse for det, og jeg tror mye kan være gjort.
Ha troen på at det meste kan snu. For det er mulig.

Jeg skjønner og forstår at det er lov å gå på en smell. Det er lov å drite seg ut. Og mange gjør det daglig. Men det alene gjør ikke til at du vil ta livet ditt. Så enkelt er det ikke. Hadde det vært det, hadde flere gjort det. Nei, det man må ta til seg er at følelser og tanker som ligger bak det å ta livet sitt ofte er komplekse og krever komplekse svar fra saksyndige mennesker.

Det hjelper ikke å skrike skjerp deg slik jeg gjorde til mamma. Det hjelper ikke å trampe i gulvet å rope nei. Det som hjelper er en omsorgsfull hånd som vil hjelpe. Ikke tvinge de til å endre mening, selv om det er det letteste å tenke. Ikke bli sint selv om du er frustrert. Bare vær god.

Artikkeltags