Men Kyststien liker han – og kjenner veien godt – det ser ut for mange at han går tur med meg sies det, og det kan jo tenkes. Årsaken er vel litt optisk, for jeg har nemlig Billy i band. Og der er vi framme ved sakens kjerne – hvorfor er det så mange som unnlater å respektere den lovpålagte helårlige båndtvangen? Kan de ikke lese?

Forstår de ikke at mange folk; voksne og barn, deriblant jeg, er livredd for løshunder? Borrehaugene og Kyststien står da vitterlig spesielt omtalt som område for båndtvang i forskriften for hundehold i Horten kommune – så hvorfor slipper mennesker dem løs straks de er på innsiden av Borreporten? Jeg har da spurt, jeg er jo nysgjerrig.

En sa at hun hadde jo båndet med seg.....i går var det en som sa at det var en tispe ... og det var etter at han hadde dokumentert hinsides enhver tvil at han ikke hadde styr på kongepuddelen sin der han sto og blåste i ei fløyte 70 meter unna mens bikkja hans ville snakke med Billy, som jeg måtte tviholde.

Dette er ikke innafor – det er faktisk veldig ugreit. Jeg har fått løsbikkjer løpende mot meg når jeg har kommet på sykkel med barn bakpå også – da sa eieren at hun ropte han jo inn da jeg sa jeg ble redd. Hva er dette for slags tullball av voksne folk? Det er jo så veldig enkelt; hold dyret ditt i bånd – så slipper vi å ødelegge dagen for hverandre.

Og bare så du vet det; unnlater du å holde hunden i bånd så kan det faktisk straffes i henhold til paragraf 28 i hundeloven. Sånn, da var det sagt. Neste betraktning skal handle om min oppriktige undring over tankerekka til folk som plukker opp etterlatenskapet til hunden sin for så å putte det i en plastpose som de så kaster fra seg på stien ... Helt ærlig: Hva tenker dere?