Kommunen må sikre vår fremtid i strandsonen

Av

Dersom en tiltakshaver i sjø vil iverksette tiltak i tråd med loven, vil kommunen vanskelig kunne stoppe tiltaket dersom forholdet ikke allerede er adressert i plandokumentene.

DEL

MeningerKommunen må sikre vår fremtid i strandsonen og sjøarealet gjennom et aktivt eierskap, jf. Fjord Visjon Lax og akvakulturanlegget nord for Bastøy. Bruken av og presset på sjøarealene har økt, og det er behov for en forbedret kommuneplan med et regionalt og interkommunalt perspektiv i sjø, jf. de nasjonale forventningene.

Horten har et samlet areal på 150,2 kvadratkilometer, hvor 71 kvadratkilometer er landareal og sjøarealet er 79,2 kvadratkilometer. Vi har 40 kilometer kystlinje mot Oslofjorden, det vil si i alt 4 kvadratkilometer strandsone. Strandsonen med gruntvannsområdene er svært viktige for biomangfoldet. Områdene er dessuten betydningsfulle for næring, bolig, friluftsliv, jakt og fiske. Kommunen må være føre var og forhindre en tilsvarende fraksjonerende arealbruk som de tillater på landarealet.

Oslofjorden er overbelastet, og sjømiljøet er ute av balanse. I dag fremstår strandsonen, i mørket, som et sammenhengende lysbånd både i Østfold og Vestfold. Stortinget vedtok at regjeringen skal legge fram en plan «med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden». Miljødirektoratets svar er «Helhetlig plan for Oslofjorden». Her er allerede stortingets mål svekket gjennom følgende tekst; «å fremme at aktivt friluftsliv, og å oppnå en god miljøtilstand i fjorden.» Planen, som har vært til høring må følges tett opp med tiltak fra kommunens og grunneierne.

Kommunen må svare ut FNs bærekraftmål. Det er etablert en fredningssone for hummerfiske ved Bastøy jf. Forskrift om fredningsområder for hummer. Det begrensede området overlapper med naturvernområdet mellom Rødskjær og Bastøya. Fiskeridirektoratet vil gjennom «Krafttak for torsken» og tiltak, legge tilrette for gjenoppbygging av torskebestanden. Det paradoksale er at de som bifangster kan fortsette som før, og yrkesfiskernes er gitt dispensasjon på visse vilkår, for torskefiske og tråling (reker). Brislingfiske (kvote 250 tonn i 2019/2020) fortsetter også. Skarven er ikke vurdert.

En kommunal grunnrente kan være en effektiv styringsparameter, det vil si de som i næringsøyemed får lov til å bruke allmennhetens områder, skal også betale for det. Et annet viktig tiltak er kommunens autoritet til å avsette sjøformål i kommuneplanen. Skal vi lykkes med å gjøre Oslofjorden attraktiv igjen (torskestammen og folkehelsa), må kommunen være mer offensive i sine plandokumenter, og utnytte arealformålene til økt styring.

Regjeringen ga i 2019 ut en oversikt over arealformål som kan brukes på kommuneplannivået. Kun 12 prosent av kodene er tilegnet strandsonen og sjøarealet. Horten kommune bruker, utilfredsstillende nok, i sine arealformål en sekkepost, det vil si «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone».

Fravær av detaljerte arealformål og bestemmelser gir dårlig vern mot sentrale myndigheters ønsker om konsesjoner og bruk, næringsetableringer og reduserer dessuten forutsigbarheten for rekreasjons-brukerne. Det foregår uønsket bruk av gruntgående leketøy i strandsonen (vannscooter), nye utviklingstiltak for næring (arealkrevende flytende solcellepanel) og nytt behov for vindturbiner – det også i sjø.

Hva fremtiden vil bringe er vanskelig å ha en oversikt over. Kommunen må være bedre forberedt. De kan starte med å rette en tankeløs feil i kommuneplankartet på egen hjemmeside.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags