– Kan legen bare stanse all behandling for min 89 år gamle far?

DU HAR KLARE RETTIGHETER: – Dersom en pasient selv kan svare og ta stilling til behandlingen, må helsepersonell lytte til pasientens mening og ønsker, skriver pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll.

DU HAR KLARE RETTIGHETER: – Dersom en pasient selv kan svare og ta stilling til behandlingen, må helsepersonell lytte til pasientens mening og ønsker, skriver pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Pårørende reagerer på at faren ikke får den behandlingen familien mener han bør få.

DEL

Meninger (Tønsbergs Blad) Spørsmål: Inntil nylig var min 89 år gamle far en aktiv og tilsynelatende frisk mann. Han klarte seg selv, stelte hus og hage. Så fikk han slag. Han var innlagt på sykehus en kort periode før han ble overført til sykehjem. Han er nå redusert og har vansker med å uttrykke seg. I løpet av få dager fikk familien, nærmest ved en tilfeldighet, vite at han ikke vil få aktiv behandling på sykehjemmet.

Dersom han får en ny infeksjon skal ikke denne behandles. Han får heller ikke intravenøs væsketilførsel slik han fikk på sykehuset. Kan legen alene bestemme at far ikke lenger skal få aktiv behandling? Hvilke rettigheter har vi som pårørende i forhold til dette?

Svar: Nei, legen skal ikke ta en slik beslutning alene. Legen må snakke med din far eller noen som kan uttale seg på vegne av ham, om hvilken behandling han skal ha eller ikke ha. Sykehjemmet må derfor håndtere pasienter og pårørendes rett til medvirkning når det som her er snakk om å avslutte livsforlengende behandling. Med livsforlengende behandling menes i denne sammenheng all behandling som kan utsette en pasients død.

LES OGSÅ: 17.000 går glipp av billig barnehage

Helsepersonell må lytte til pasienten

Dersom en pasient selv kan svare og ta stilling til behandlingen, må helsepersonell lytte til pasientens mening og ønsker. Hvis pasienten ikke selv kan samtykke, er det lovfestet at pårørende skal uttale seg om pasientens antatte vilje.

I saker som dreier seg om livets siste fase er det særdeles viktig med åpen kommunikasjon og reell medvirkning. Pasienten skal sikres et verdig liv, og en verdig død når den tid kommer. De etterlatte skal leve videre og det er viktig at de opplever at beslutninger blir tatt på riktig grunnlag, hvor pasientens behov og ønsker respekteres og vektlegges. Hvorvidt det er riktig å videreføre en aktiv behandling må vurderes i den konkrete situasjonen. I noen tilfeller kan man komme til å påføre pasienten forlenget lidelse ved å gi livsforlengende behandling.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om dette temaet, som heter IS-2091 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (ekstern side).

Pasient- og brukerombudet

■ I denne spaltet svarer Pasient- og brukerombudet i Vestfold på spørsmål og tar opp aktuelle problemstillinger som gjelder helse- og omsorgstjenestene.
■ Hvis du har spørsmål du vil stille til pasient- og brukerombudet? Ta kontakt på e-post: vestfold@pasientogbrukerombudet.no eller send et brev med ditt spørsmål til Storgaten 35, 3126 Tønsberg.
■ Pasient- og brukerombudet er representert i alle fylker. I Vestfold er ombudskontoret i Tønsberg. Vi har helsefaglig og juridisk kompetanse.
■ Pasient- og brukerombudet kan informere deg om rettigheter og klagemuligheter, bistå i enkeltsaker og i dialog med tjenestene. Ombudet har en pådriverrolle for at tjenestene skal bli bedre.
■ Spørsmål kan du sende til vestfold@pasientogbrukerombudet.no eller ring 33 34 77 90.

Tverrfaglig team rundt pasienten

I veilederen anbefales det at en beslutning om å begrense eller avslutte livsforlengende behandling alltid bør baseres på drøftinger i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Ansvarlig lege treffer den endelige beslutningen. Det skal legges vekt på opplysninger fra pårørende, og eventuelt «livstestament». Følgende står i veilederen: «Sykehjem må ha gode rutiner for samtaler med pasienter og pårørende. Slike samtaler må om mulig tas mens pasienten har beslutningskompetanse, bl.a. som grunnlag for gode beslutninger ved akutt sykdom når beslutningskompetanse kan mangle.»

Helsedirektoratet sier at veilederen bør tas i bruk i alle deler av helsetjenesten som yter somatisk helsehjelp til alvorlig syke pasienter med dårlig prognose. Innholdet bør gjøres kjent for både ledere, helsepersonell, pasienter og pårørende. Det gis konkrete råd, og den inneholder en sjekkliste med viktige spørsmål som bør tas opp når begrensning av livsforlengende behandling vurderes.

Tilbake til den situasjonen som din far og resten av familien nå er i. Din far har uansett rett på nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull hjelp, også i livets sluttfase. Nærmeste pårørende har rett til informasjon og til å medvirke i planlegging og gjennomføring av behandling dersom pasienten selv ikke kan samtykke.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags