Gjenganger'n og menneskenes vaner og uvaner

Av
DEL

MeningerHelt sia de første mennesket (usikker på hva han het) våkna opp om morran og krabba ut av kvisthaugen, har vaner og uvaner blitt skapt.  Som nevnt, han våkna og sto opp, satte seg kanskje på huk og kvitta seg med nattens resultat av gårsdagens fødes vandring gjennom tarmsystemet.  Så var det frokost og eventuelt gjennomgang av siste nytt via røyksignaler og eller banking i trestammer, med etterfølgende filosofering over livet, havet og døden mens han rensa tenna med en spiss kvist.  Ja det kan til og med tenkas at han greide hårmanken, strakk seg og slo ut en fjert før han satte igang med dagens gjøremål som kunne være sjekking av det feminine nærmiljøet, siden han da altså var førstemann og egentlig ikke helt hadde kommet te filosofering over kjærligheta enda..


Jeg vil si det er mange likhetstrekk med mine egne vaner og muligens uvaner (kommer an på åssen en ser'e), helt fram te for cirka to uker sia.  Jeg mener, ta den gangen fatter'n skulle på Værven og jeg på skolen.  Han satt med kaffi og brødskive og Gjenganger'n.  Han hadde smørt matpakka, det var seks skiver med værvensskinke, og satt å drunta med avisa før han skulle sykle innover.  Jeg satt trofast og venta på "siste nytt", fikk jo bare med baksia mens han leste.  Så pakka'n sammen og dro og avisa var endelig mi.  Jeg svælja alt fra leserbrev, fødsler, dødsfall og andre viktige nyheter, for eksempel klubbtavla, der halve A-laget te Borre het Hansen te etternavn og Jan i fire/fem utgaver te fornavn og ingen var i familie, kanskje bortsett fra et par støkker.  Ja kjære leser, her og slik blei mine vaner skapt - ved frokostbordet.
 

Da det var min tur te å sykle inn te dagens viktige gjøremål på Værven, hadde jeg pløyd gjennom de samme nyhetene som da jeg skulle på skolen og alt var lagra i hjernen - som den legemsdelen het den gangen.  Nå heter'e hard-disk, men det er jo enda mange, lange år før vi kommer dit, men dem kan jeg jo ikke utdype nærmere her.  Da må det i tilfelle komme i en ekstrautgave.  Altså - gjennom fler-og-femti år, ja kanskje over seksti ævv når jeg tenker meg om, har Gjenganger'n vært en viktig del av mitt morgenritual - hver dag, og som jeg nevnte, mye likt vår førstemann. 
Og her er vi ved poenget, kjære leser:  Det skal ikke værra sånn lenger - hver dag.  Jeg mener, jeg har vært med på denna digitale utviklinga, jeg har jobba i Televerket på 70-tallet, da vi hadde telex, hølkort og snorer med plugger på rikstelefon, jeg har bygd båtær på Værven og batterier i Fyllinga og jeg har jobba med PC siden 1997.  Jeg har til og med skaffa meg mobiltelefon i løpet av denna tia, sjøl om jeg ikke er blitt så hektaconnecta at jeg har smart telefon.  Litt må til og med jeg få lov te å bremse utviklinga.  Men jeg er ikke i stand te å lesa avisa via en skjerm!  Der er jeg og verdens første mann helt like. Lokalavisa ska lesas via papir mens man eter frokost, og de smulene, syltetøyklinet og kaffiflekkane ska lande der og ikke i tastaturet på en PC!  Jeg er ikke skapt te å multitaske scrolleknappen, musa og piltasten mens jeg jobber meg gjennom skiver med kneip og svæljær kaffi med mjælk.  Det får værra nok at jeg har WIFI, laptop, skrivær, dabradio og stasjonær computer te en smule tekstforfatterskap om ikke avisa mi ska tvingas inn der åsså.  Det er dyrt nok som det er her i verden.
Derfor har jeg et forslag:  Vi som nå mistær to dager av Gjenganger'n bør vel få en reduksjon i prisen - ja som en honnør for alle de trofaste åra vi har bak vårs, siden vi kom ut av kvisthagen så og si.  Det hadde jo hælpa litt med en kompangsasjon for all slitasjen vi får på skoa når vi går to bomturær ut i postkassa hver uke og bare finner Klassekampen og de fire saksedyra som lever fast der hele året, men som aldri har hatt no'n glede av nyhetene - de har såvidt jeg veit helt andre vaner.  For ikke å glømme alle de gangene vi vandrer hvileløst rundt i huset på leiting etter briller, nøkler, lommebok og kaffekanner, som vår forvirrede hjerne ikke lenger husær hvor befinner seg - bare på grunn av at Gjenganger'n, vår trofaste kilde til glede og ergrelse heretter uteblir to, 2 dager i uka!
 

Det er hardt arbe å værra vanemenneske med pangsjon.

Ole Kristian Pettersen
som fikk sine første vaner bak Kroa.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags