Det kan være tungt å gå i fjøset når du vet at mange er skeptiske til måten dyra holdes på

DYREVELFERD: Mange bønder kunne tenke seg å drive annerledes hvis det var en mulighet, skriver innsenderen.

DYREVELFERD: Mange bønder kunne tenke seg å drive annerledes hvis det var en mulighet, skriver innsenderen. Foto:

Av

Husdyrhold er i hardt vær. Forbrukerne har synkende tillit til dyrevelferden på norske gårder, ifølge ferske tall fra rapporten «Kjøttets tilstand».

DEL

MeningerSommerens svinedokumentar bidro ikke positivt. Bønder kjenner seg beskyldt for manglende dyreomsorg og dårlig moral. Det kan være tungt å gå i fjøset når du vet at mange er skeptiske til måten dyra holdes på. Men god dyrevelferd er ikke bare enkeltbondens ansvar.

LES OGSÅ (+): Elisabeth, Andreas og Camilla har utarbeidet en plan som skal sette Horten i front i klimaarbeidet: – En stor og viktig oppgave

Norske bønder har gjort store investeringer i driftsformene som nå møter økt kritikk. Dagens driftssystemer for husdyr vokste frem i etterkrigstida, da kunnskapen om dyrevelferd var liten, og det var krav om intensivering av tidligere tiders småskalaproduksjon. Nå er det større bevissthet om dyrs behov. Mange kunne tenke seg å drive annerledes hvis det var en mulighet: Å gi dyra mer plass, mer uteliv og mer aktivitet.

Det er både urettferdig og feil å angripe enkeltbønder for driftsformer som ikke ivaretar husdyrenes behov, så lenge dette er anbefalt standard fra landbruksnæringens egne organisasjoner. I en næring der inntjeningen allerede er lav, står bønder i dag alene med økte kostnader og økonomisk risiko dersom de ønsker å løfte dyrevelferden i egen produksjon.

LES OGSÅ (+): Erklærer krig mot fremmede planter og dyr – hageavfall kan fort bli miljøbombe

Den norske bonden er prisgitt rammebetingelsene bestemt av politikerne og deres egne bondeorganisasjoner. I dag framsnakker disse organisasjonene de intensive driftsformene, i stedet for å bruke sin politiske makt til å kreve et mer dyrevennlig landbruk. Vi oppfordrer Bondelaget og samvirkene til å kreve at offentlige støtteordninger prioriterer bønder som investerer i bedre dyrevelferd. Dyrevernalliansen har lenge vært alene om å spille inn slike tema i jordbruksforhandlingene. Ved å stå sammen om å prioritere dyrevelferd i jordbruksoppgjøret, øker mulighetene for at flere bønder kan legge om til mer fremtidsrettet drift.

I tillegg til å prioritere dyrevelferd gjennom statsstøtten, bør bønder med bedre dyrevelferd få innhentet merbetaling fra forbrukerne. Her etterlyser vi større vilje hos samvirkene til å merke produkter fra bedre gårder, og sikre merbetaling til foregangsbønder. Vi har startet Dyrevernmerket, som kan brukes for å markedsføre slike produkter.

Landbruksledelsen har en jobb å gjøre for å løfte den norske dyrevelferden. Den enkelte bonde må gjøre jobben i fjøset hver dag, men dyrevelferd må prioriteres økonomisk og politisk, slik at god dyrevelferd lønner seg.

LES OGSÅ (+): Kritiserer «Middag for hundre»: – Mye biff og burger, mener Moskvil og vil endre både forbruket og landbruket

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags