Tvang og tvil

Av
DEL

MeningerAtten år gamle «Marius» har vært medisinert med antipsykotiske legemidler mot sin og foreldrenes vilje i to år. I siste nr av magasinet Psykisk helse forteller moren om en lang kamp med klager på vedtak etter vedtak, som bare blir opprettholdt av Fylkesmannen. Til slutt gikk Sivilombudsmannen inn i saken, og erklærte tvangsmedisineringen for ulovlig. Saken er at tvangsmedisinering må begrunnes i en overveiende sannsynlighet for bedring. Det var ikke gjort i denne saken, i stedet ønsket legene å prøve om legemidlene virket. Fylkesmannen bifalt. Det er heller ikke nok, de skal gjøre egne undersøkelser og trekke egne konklusjoner.

Tvangsmedisinering med antipsykotiske legemidler er et av de mest alvorlige inngrep man kan gjøre i en persons integritet. Enda mer alvorlig er det når det er barn og unge det er snakk om.

Sivilombudsmannen påpekte ikke bare enkelte feil i enkelte saker, de påpekte feil lovtolkning hos flere fylkesmennene. Tvangsmedisinering uten dokumentasjon for at den hjelper, er ikke lovlig. Etter all sannsynlighet er dermed også mange andre, inkludert unge utsatt for ulovlig tvangsmedisinering. I etterkant har Helsetilsynet rykket ut med en påpekning av at sivilombudsmannens lovtolkning skal følges: Det må være mer enn 50 prosents sannsynlighet for at legemiddelet hjelper.

Nå er det lagt fram et nytt lovforslag, som samler all tvangsbruk under én lov, men heller ikke den gir mulighet til å prøve ut legemidler med tvang for å se om de hjelper. Heldigvis. Tvert imot er adgangen til å bruke tvang mer begrenset enn tidligere, og personer som opplevd tvangsmedisinering med antipsykotiske midler før har rett til å nekte – og bli hørt.

Men vi venter på at den nye loven skal vedtas og tre i kraft, kan vi imidlertid gjøre som en psykiater foreslår: Se behandlingen an. Man kan se om den det gjelder blir bedre uten legemidler. Når både pårørende og den som er syk opplever bivirkningene som mye verre enn virkningene, bør også leger legge inn en liten tvil på om behandlingen er virksom. Klageinstansen, fylkesmennene, bør dessuten gå i seg selv og kanskje tvile litt på egen praksis.

«Marius» er ferdig med tvangsmedisineringen nå, og som moren forteller, er han begynt å snakke igjen, og han er mindre aggressiv. Kan dette være en nyttig historie?

Cathrine Th. Paulsen, redaktør i magasinet Psykisk helse

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags