Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg lurer på hvordan verden ser ut der oppe fra Hedmarken? Er det for mange rike her i landet som truer makta til storbøndene i Hedmark, eller er det slik at statskassen er bunnskrapt? Noe må det være siden det private næringslivet har fått tidenes skatteskjerpelser på 54 000 millioner kroner siden Støre og Vedum kom til makten i fjor høst. – Nå er det vanlige folks tur, var omkvedet fra Ap/Sp- kameratene da de holdt på med valgkampen. Nå vet vi hva dette betyr. Det er blitt vanlige folks tur til å betale høyere renter, rekordhøye strømregninger, sterk økende matvarepriser og økte skatter og avgifter. Senest ute i rekken av skatteøkninger er økt skatt på utbytte fra aksjefond. Fra 28 prosent til 35 prosent.
Det betyr at skatten av utbytte på aksjefond blir høyere enn den er for skatt på arbeidsinntekt for vanlige folk som pleier å være på rundt 30 prosent. For det er vanlige nordmenn som sparer i aksjefond for å ha litt ekstra til pensjonisttilværelsen. Hvilket betyr det at det blir mindre å rutte med den dagen du går av med pensjon.
Nå påstår Vedum at det blir skattelette for alle som har lavere inntekt enn 750 000 kroner. Et eksempel han trekker frem er at en familie hvor mor og far hver for seg tjener 500 000 kroner, vil få en skattelette på 8000 kroner. Hva hjelper det når levekostnadene som strøm, drivstoff, matvarepriser, kommunale avgifter etc. vil øke med 40 000 kroner årlig for en familie på fire.
Vedum og Støre forslår kutt i bevilgninger til frivilligheten, noe som kan ramme mange de som har det dårligst her i landet. Kutt i bidrag til kulturen og idrett medfører at idrettsforeninger må legge ned aktiviteten, pengene rekker rett og slett ikke til å betale strømregningene. Mange skianlegg vil bli stående på bar bakke kommende vinter.
Fjerning av fritt behandlingsvalg vil sikre at pasientene står fast i den offentlige helsekøen. Å legge ned privat institusjoner innen barnevernet er vel heller ikke en fordel for de barn som er avhengig av denne tjenesten. For å summere opp: kutt i alt som har med privat initiativ å gjøre.
Næringslivet i Norge består for det meste av små og mellomstore bedrifter med fra 1 - 50 ansatte. Disse rammes særlig hardt av de høye strømprisene og innretningen på støtteordningen fordi strømregningen må betales hver måned, mens støtten (dersom du er heldig å få den) kommer tertialvis, dvs. hver tredje måned. I mellomtiden er bedriften gått konkurs fordi du er kommet i en likviditetsskvis og ikke har penger til å betale moms eller lønn. Så sannsynligheten for økt arbeidsledighet, særlig i handelsnæringen, er stor. De butikkene som er igjen får satse på å selge gråpapir, for det kan bli mye av det i butikkvinduene og gatebildet i tiden som kommer.
Det ser ut som om regjeringens aversjon for privat kapital har nådd nye høyder. Skattene kan for bedriftene i enkelte næringer komme opp i nær 90 prosent av resultatet, samtidig som eierne må ta store utbytter fra bedriftene for å kunne betale formueskatten. Denne skatten tapper bedriftene for kapital og reduserer investeringene i bedriftene for å kunne styrke konkurransekraften og bedriftenes overlevelse. Dessverre ser dette ikke ut til å bekymre næringsministeren statsråd Jan Christian Vestre. Han ser ut til å være inspirert av Ibsen og gjør som Bøygen anbefaler – han går utenom.
Målsetningen om at nå er det vanlige folks tur er nådd. Det er vanlige folks tur til å betale for regjeringens manglende vilje og evne til å effektivisere og omstille offentlig sektor. Samtidig har de også nådd målsettingen om å redusere forskjellene her i landet. De rikeste har jo tatt med pengene sine og dratt til Sveits.