Hvordan kan vi sørge for billigere mat, samtidig som bøndene får bedre betalt? Landbrukspolitikken setter ofte bønder opp mot forbrukere. Inntekter for dem som driver i næringa mot priser for dem som handler i butikken. Må det være sånn?

Bærekraftig og lønnsomt landbruk er viktig for matproduksjon, beredskap, bosetting, bevaring av kulturlandskapet og lavere utslipp av klimagasser. Men bønder er først og fremst selvstendig næringsdrivende. I 2020 økte bøndenes inntekter med nesten 10 prosent, men den må videre oppover. Størstedelen av inntekten til norske bønder kommer ikke fra subsidier, heldigvis.

Dessverre dreier ofte norsk landbrukspolitisk debatt seg mest om de statlige overføringene. Det må det bli slutt på. Det er markedsinntektene som er den viktigste inntektskilden for landbruket, faktisk 2/3, og det er der både bønder og politikere bør konsentrere innsatsen sin når vi snakker om inntektsøkning.

Potensialet for økt verdiskaping basert på jordbruksressursene er stort. Det må vi utnytte bedre. Det enkle, og dessverre litt for vanlige svaret er «øk matvareprisene». Utfordringene med det er åpenbare, og medfører at handelslekkasjen øker. For selv om enkelte norske matvarer er billige når man holder dem opp mot det generelle kostnadsnivået i Norge, er de dyre sammenlignet med de fleste andre land, også våre naboland, Sverige, Danmark og Finland. Utfordringen både for norsk landbruk og dagligvarebransjen er dermed å skape større inntekter for bonden uten å drive forbrukerne ut på grensehandel.

Dersom matvareprisene ikke skal økes, men bøndenes inntekter skal øke – som jo er noe vi ønsker – er det heldigvis mange gode grep som kan tas. Foreløpig framstår regjeringens interesse på dette feltet som laber, men Høyre er selvfølgelig bare glade for å kunne hjelpe den nye regjeringen litt på vei med konstruktive innspill.

Norsk landbruk er i all hovedsak små bedrifter spredd over hele landet. De har stor regional betydning for verdiskaping, sysselsetting og for stolthet knyttet til lokale produkter. Lokal matproduksjon er en del av kulturarven og er viktig som tradisjonsbærer. De siste årene har det vokst fram en rekke offensive, markedsorienterte aktører, særlig innenfor lokalmatmarkedet. Dette er en nisje som er i ferd med å vokse seg stor og sterk.

Mange bønder og landbruksaktører er offensive og går foran, som for eksempel Bjærtnes og Hoel her i Vestfold, eller Lågendalsbedriften N2 Applied på Svene. Gjennom digitalisering og ny anvendelse av teknologi kan vi gi bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene som allerede finnes på gården.

Smart landbruk eller agroteknologi skaper nettopp økte markedsinntekter gjennom et mer moderne, klimavennlig og teknologisk landbruk. Mange aktører er allerede i gang med å effektivisere og modernisere norsk landbruk – uten å øke matvareprisene.

En skikkelig og målrettet satsing på agritek er et av grepene som er nødvendig for at den norske bonden skal fortsette inntektsveksten fra 2020.

I tillegg til de hjemlige forhold påvirkes det norske markedet av utviklingen i internasjonale markeder og priser, samt endringer i handelsstrømmer som følge av nye handelsavtaler, også de Norge ikke er part i. Effekten dette har på prisnivået for jordbruksvarer i det norske markedet og konkurransesituasjonen for norske produsenter, kan vi ikke overse.

Dersom økte norske priser medfører at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, vil konkurransekraften for norske produkter svekkes ytterligere. Gjennom to år med pandemi har forbrukerne vært avskåret fra å reise til Sverige for å handle matvarer billigere enn hva de kan i Norge. Her i Vestfold har det betydd mange hundre flere arbeidsplasser.

Utfordringen for landbruk og politikere nå er å sørge for at forbrukerne også i en framtid der grensene er åpne fortsetter kjøpe norsk – ikke fordi de må, men fordi de vil. Får vi til det, er det vinn-vinn: mer penger til bonden, og bedre mat på bordet til folk i Horten.