Dampskipsbrygga ca.1960 hvor Hortens brygge holdt til. Legg merke til mannen med fisken og Foldinskøyta.
Sveinung Jensen

Dampskipsekspeditørene på brygga

Det var først etter at Baltzer Rustad flyttet sin virksomhet fra Møringa på 1820-tallet til Rustadbrygga, at det ble fart i ruteskipsaktiviteten i Horten.
Av
Publisert

I 1819 solgte Rustad gården Horten til Marinedepartementet og flyttet til sin nye eiendom Hagen som er det nåværende Storgaten 74. Her fortsatte han gjestgivervirksomheten. Han hadde fortsatt fergeprivilegiet, og til det trengte han brygge. Han leide grunn av Claus Thorsen på Søndre Braarud og oppførte bryggeanlegget ble kalt Rustadbrygga. Samtidig ble veien som senere ble hetende Fergegaten anlagt. I bunnen av bakken oppførte han et gjestgiveri under navnet Horten Gjestgiveri.

Hortens Brygge

Rustad trakk seg etter hvert ut av forretningene og flyttet til Katrineberg i Borre. Sønnen Lars overtok fergetrafikken og gjestgiveriet, men gjorde senere et bytte med Olaus Sørby fra Våle. Han overtok fergetrafikken og gjestgiveriet, mens Rustad fikk gården Sørby i Våle. I de kommende årene skiftet brygga og gjestgiveriet eiere. I 1890 ble Niels J. Qvigstad eier og samtidig dampskipsekspeditør, men allerede i 1899 måtte han si stopp. Eiendommen og brygga gikk på auksjon og Albert Oscar Arnesen fikk tilslutt tilslaget. Han var fra Moss, født i 1848 som sønn av snekkermester, senere tollrorskarl, Einar Arnesen. I årene 1876 til 1895 seilte han som skipsfører. Det siste skipet han førte var den firemastete stålbarken Breidablik, som tilhørte Bruusgaard, Kiøsterud & Co. i Drammen. Det var Norges største seilskip på den tiden. Med denne foretok han mange turer, spesielt i Stillehavet. Den stolte stålbarken endte imidlertid sine dager i oktober 1895 med Arnesen som skipper. På reise fra Cardiff til Sør-Afrika med kull, strandet den under innseilingen til Delagoa Bay på kysten av Mozambique og ble vrak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kommunebrygga hvor Nilsens dampskipsekspedisjon var.

Kommunebrygga hvor Nilsens dampskipsekspedisjon var. Foto:

Arnesen fortsatte som skipper et par år til, men i februar 1898 startet han opp sitt dampskipsfirma på Rustadbrygga. I Horten kom han snart med i det kommunale liv, og var medlem av det første formannskap i 1907. Han var også medlem av havnestyret og Horten handelsforening i mange år. Arnesen døde i 1910, og Hortens Brygge ble overtatt av hans sønn, cand. jur. Finn Einer Meredith Arnesen. Han ble født i 1877 i Atlanterhavet om bord i briggen «Marthin Luther» som faren førte. Moren var fra Kristinehamn i Finland og født Rønn. Det var dette navnet sønnen tok som familienavn etter hvert. Etter sin advokatutdannelse begynte han i 1904 som kontorsjef i Hortens Brygge og overtok firmaet da faren døde. Finn Rønn var aktiv i politikken i mange år, både lokalt og på fylkes- og riksplan. I flere år var han formann i Velgerforeningen og medlem av styret i Høyres byorganisasjon i Vestfold. I perioden 1919 til 1921 var han varamann til Stortinget, og i nesten tyve år - fra 1926 til sin død i 1945 - satt han som medlem av Gjengangerens direksjon.

Horten Motorfart

Finn Rønn drev ikke bare som ekspeditør, han slo seg og på rederivirksomhet. I 1917 tok han initiativ til å starte aksjeselskapet Hortens Motorfart. Hovedaksjonærene var Thor O. Hannevig fra Åsgårdstrand, kjøpmann Alfred Berg, såpefabrikant Jacob Jacobsen, kaptein Hans Bruu og overrettssakfører Otto Christophersen, alle fra Horten. Hensikten med selskapet var å drive fraktfart og til dette formål anskaffet de seg to motorfartøyer. Det første ble innkjøpt fra København og het Elise og var på 27 brutto register tonn (brt). Det ble omdøpt til Start B og var i rederiets eie til 1920 da det ble solgt til Melsomvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Passasjerfartøyet Henrik Ibsen ved kai i Skien. Innkjøpt av Hortens Motorfart i 1918 og omdøpt til Horten.

Passasjerfartøyet Henrik Ibsen ved kai i Skien. Innkjøpt av Hortens Motorfart i 1918 og omdøpt til Horten. Foto:

Det andre fartøyet ble innkjøpt fra Refsnæs teglveksted i Kalundborg Danmark og het Entreprise. Opprinnelig bygget i Nederland 1898 og var på 86 brt. Det ble omdøpt til Start A og senere solgt til A/S Østlandske Petroleumskompani i Oslo. Selskapet satset og en kort tid på passasjertrafikk og kjøpte i 1918 dampskipet Henrik Ibsen av Skien-Telemarkens Dampskipsselskap. Skipet endret navn til Horten og trafikkerte ruten Kristiania-Drøbak-Horten-Åsgårdstrand. Noen god geskjeft var tydeligvis ikke ruten for allerede i 1921 ble den solgt til Sverige. A/S Hortens Motorfart opphørte i 1921. Etter Finn Rønn overtok sønnen Rolf (Meredith) Rønn, som var firmaets disponent frem til 1958. Hans bror, Albert (Oscar) Rønn, drev i mange år Horten Tafikk-Service med kontor på Brygga og senere i forbindelse med en liten tobakksbutikk i baker Nielsens gård i Strandgaten 5 etter at nye eiere hadde overtatt Hortens Brygge. Etter familien Rønn ble Brygga overtatt av Erik Kristensen og Tor H. Berntsen. Førstnevnte drev frem til 1993, da var det slutt.

Nilsen Damp og rederi

Et annet dampskipselskap var Nilsens Dampskipsekspedisjon. Det holdt til på kommunebrygga, og ble etablert i juni 1925 av Søren Nilsen. Han var født i Sandar i 1880 og bare 16 år gammel dro han til sjøs. I 1904 tok han skipsførereksamen og seilte i mange år for Drammensrederiet Bruusgaard, Kiøsterud & Co. I 1917 ble han som fører av D/S Henrik torpedert i Atlanterhavet og havnet på sykehus i Brest. Etter dette fortsatte han som inspektør for rederiet i Shanghai inntil han slo seg ned i Horten i 1924. Nilsen var og medlem av Horten bystyre i flere perioder, og formann i Horten Handelsstandsforening 1938/39. I mange år opprettholdt Nilsen Damp fast godsrute på Oslo, i senere år med lastebil. Sønnen Svein Nilsen overtok firmaet etter sin far. Han avviklet det etter noen år, og i dag er det restaurant Fishland som rår grunnen der den gamle dampskipsekspedisjonen var. Samtidig med opprettelsen av dampskipsekspedisjonen i 1925, dannet Nilsen Skipsaksjeselskapet Horten sammen med kjøpmann Kasper Fjellstad og grosserer Mauritz Solberg, senere også skipsmegler Anders Normann Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frakteskøyta Emilie i København ca.1915, innkjøpt i 1925 av Skipsaksjeselskapet Horten og omdøpt til Svein.

Frakteskøyta Emilie i København ca.1915, innkjøpt i 1925 av Skipsaksjeselskapet Horten og omdøpt til Svein. Foto:

Samme år kjøpte de inn dampskipet Graasten fra Ålborg i Danmark. Den ble omdøpt til Svein, et navn som var gjennomgående på alle rederiets båter. I 1937 solgte de skipet til Stavanger som bygde det om til et fraktefartøy. Senere havnet fartøyet i Sverige og var i fart i alle fall i 2004.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Motorskøyta Mirjam II før krigen, innkjøpt i 1945 av Skipsaksjeselskapet Horten og omdøpt til Svein.

Motorskøyta Mirjam II før krigen, innkjøpt i 1945 av Skipsaksjeselskapet Horten og omdøpt til Svein. Foto:

I 1933 ble et nytt fartøy innkjøp fra Arendal, nemlig dampskipet Halden. Det ble omdøpt til Svein II og gikk i godsrute Oslo-Horten til 1939 da den ble solgt og omrigget til lekteren DH  26. Gikk da med sement mellom Langøya ved Holmestrand og Slemmestad. I juni 1937 ble et nytt motorfartøy innkjøpt fra Tjølling, nemlig Anna IV, senere omdøpt til Svein I. I november 1944 gikk båten på en mine utenfor Gullholmen fyr ved Jeløya og to av mannskapet fra Horten omkom. Til erstatning for denne ble motorgaleasen Mirjam II innkjøpt i 1945 fra Porsgrunn, samme år omdøpt til Svein. Denne gikk i godsrute Horten-Oslo til utpå 1960-tallet, da den havnet i Stavanger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Denne artikkelen er skrevet eksklusivt for Gjengangeren av Lokalhistorisk Senter.

Du finner flere lokalhistoriske saker her.

Artikkeltags