Gå til sidens hovedinnhold

Samlaget stemmes ned

Kvinnenes stemmerett og avholdsfolkets mobilisering, bidro sterkt til at Samlaget i Horten ble lagt ned.

Artikkelen er over 3 år gammel

Under folketellingen 1910 ser vi at Samlagsgården har fått nye beboere, Anna Sørensen står oppført som «klubbvertinde» og kom fra Brevik. Hun leide rom av Samlaget og sammen med henne bodde også Annie Johansen, også fra Brevik. Annie hadde tittel «oppvartningsjomfru». Den tredje tjenestepiken som bodde her var Anne Kjenner født 1893 i Kristiania med tittel «lærejomfru», eller som vi sier i dag, lærling. Bestyrer Anthony Lund bodde fortsatt sammen med sin familie i Vestre Braarudgate nr. 2d.

Går vi inn i panteboka ser vi av skjøte 1/8 1908 «Hortens Brendevinssamlag» skjøter denne eiendom til «Legatet for Hortens Vel». Gaven hadde en verdi på 20.435,76 kroner. Samtidig forplikter legatet seg å overholde en avstand til den regulerte Storgate på fem meter.  Tomten var da oppmålt til 1438 kvadratmeter. Det vil si at kjøpstaden Horten overlater driften av Samlaget til Legatet for Hortens Vel, mens kommunen fortsatt hadde styret på tre personer.

Frem mot 1900 stod avholdsbevegelsen sterkt, og kvinnebevegelsen stod sterkere og sterkere i kampen for stemmerett. I Horten var Marie Høegh en stor forkjemper for at kvinner og menn skulle ha like rettigheter. Og flere av Hortens sterke kvinner slo seg sammen med henne. Vi vet at Horten diskusjonsforening og stemmerettsforeningen var forum hvor kvinners syn ble formidlet. Allerede 1894 vedtok stortinget at alle kvinner over 25 år kunne stemme ved avstemningene om brennevinssamlag, men det var bare i byene hvor brennevins-samlagene var etablert. I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett i kommunevalgene, det vil si at kvinner med stemmerett måtte ha en viss inntekt eller et formuende forhold, derfor var kvinneandelen meget lav. Det kan nevnes at ved kommunevalget i Horten 1901 ble valgt inn tre kvinner: Magdalene Vedeler, Høyre, Laura Syrrist, Høyre og Bertha Christensen, Avholdsbevegelsen.

Det var avholdsfolket, kvinnene og venstresiden som kjempet for avviklingen av Brennevins- samlagene, og i Horten var det gjennom Gjengangeren og Daggry og Hortens Avis diskusjonene gikk. Her var det meget klart at høyresiden, Gjengangeren, var for et brennevinsutsalg, mens venstresiden ved Daggry og Hortens Avis var mot. De to sistnevnte var kvinnenes og avholdsfolkets talerør mot det stigende alkoholforbruket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Kampen om nedleggelse av Samlagene var en nasjonal kamp og foregikk i alle byer som hadde et Samlag. På Horten var Gjengangeren flink til å skrive om byene hvor Samlaget fortsatt skulle bestå som et bidrag til kampen. Avstemningen over Samlagets skjebne skulle holdes i Avholdslokalet lørdag 25 oktober 1913. «Det bemerkes, at enhver i mandtallet indført stemmeberettiget, der ikke avgir stemme, under opptellingen vil bli henført til dem, der stemmer ‘Ja’.» Det vil si at de borgere med stemmerett som ønsket å bevare Samlaget, behøvde ikke å møte opp for å avgi sin stemme. Dette bidro sterkt til en enorm mobilisering av avholdsfolket for å få byens borgere til å møte opp for å avgi sin nei-stemme. Selv vognmann Oluf Wexahl averterte i Gjengangeren noen dager før avstemningen at han kjørte dem som hadde vondt for å gå gratis til stemmelokalet, hvis de stemte nei. (De som kjenner hans meritter under forbudstiden vil nok synes dette var spesielt.)

En av hovedpoengene til ja-siden var økonomien. Horten ville miste gode inntekter for  kommunekassen. I tillegg gav Samlaget bidrag til foreninger i byen og var en arbeidsplass som lønnet ca. 10 mennesker i en vanskelig tid. Ser vi tilbake på året 1912 så bidro Samlaget med ca. 13.000 kroner til kommunekassen i form av avgifter og skatter. I tillegg gav Samlaget ut gaver til barneasylet, gamlehjemmet, tuberkulosesaken og til gode formål for omtrent samme beløp. Mange fra ja-siden pekte på at Samlaget var et kontrollorgan. Ble Samlaget nedlagt skaffet den som ville kjøpe sprit det fra andre steder. Ja, hjemmebrent og smuglersprit ville florere i byens bakgater, mente mange.

Avholdsfolket og de mange kvinner som var berørt av drukkenskapen var klare i sin tale: Stem «Nei». Det ble holdt hyppige møter i Avholdslokalet og i Menighetsforeningens lokale. Her mannet de sine medlemmer til å stemme nei. Ja, fra kl. 10:00 lørdag 24 oktober var de mobiliserte klare til å avgi sin «Nei-stemme». Valgstyret gikk igjennom manntallet og kommunen hadde 4479 stemmeberettiget, slik at stemte 2240 personer nei, var Samlaget nedstemt! Allerede kl. 10:00 strømmet det til med ivrige borgere for å avgi sin stemme. Utover formiddagen var det en jevn, om ikke stor strøm av stemmende, kan vi lese i Gjengangeren. Utenfor Avholdslokalet hvor avstemmingen foregikk var det ikke en eneste Ja-stemmeseddel. Ut på dagen kom en gammel mann og spurte etter en Ja-stemmeseddel, men den kunne ikke oppdrives. Han gikk da igjen, leser vi videre i Gjengangeren. Etter opptellingen la avholdsfolket inn protest på flere av dem som stod i manntallet slik at manntallet ble registret til 4445. Kl. 03:30 natt til 26. oktober var alle stemmer og alle protester sortert ut, det var avgitt 2423 godkjente stemmer hvorav 2335 nei-stemmer og 87 ja-stemmer.  Samlaget var nedstemt med 112 stemmer! Avholdsfolkets «general», arsenalforvalter Sande ble hyllet som den store vinneren! Han ble anbragt i en trille og begeistret hyllet i byens gater.

Dermed var det første kontrollerte brennevinsutsalg på Horten avviklet. Fra 1. juni 1914 ble 10 mennesker arbeidsledige og Hortens-folk måtte til Holmestrand eller Åsgårdstrand for å skaffe seg de edle dråper på lovlig vis.

Dette er tredje og siste artikkel om Samlaget i Horten.

Spritpenger var en viktig inntekt for Horten 

Privat brennevinssalg i Horten avvikles 

Denne artikkelen er skrevet eksklusivt for Gjengangeren av Lokalhistorisk Senter.

Du finner flere lokalhistoriske saker her

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.