Gå til sidens hovedinnhold

Fra eplehage og idyll til vannbasseng

På slutten av 1800-tallet var vannsituasjonen i ladestedet Horten under enhver kritikk, for å kunne gjøre noe med dette måtte noen lide!

Artikkelen er over 4 år gammel

Røregodset har gjennom tidene vært kjent for sine mange forandringer. Godset strakk seg i mange retninger og var gjennom mange utstykninger også inn i Horten.

I 1858, da Horten ble ladested, ble Røreaasen innlemmet i Horten fra Baggerød til Lillås. Her oppe var det flere «husmannsplasser» arvefestet fra Røregodset, to av dem har en historie; Røreaasen 22 og Røreaasen 23. Arvefeste er en gammel betegnelse for tomtefeste slik vi kjenner det i dag.

Røreaasen 22 er utgått fra Røre gårdsnummer 20, br. nr. 1. Vi kan lese de første påtegnelsene i pantebok for Ladestedet Horten i 1865. Disse er overført fra Borre;

«Grunnseddel av 25. mars tinglyst 30/3 1865, påtegning til 16/10 1886 fra Gunnhild Marie Larsdatter til Engelbret Larsen, hans hustru og barn, på et jordstykke mot årlig avgift.»

Vi ser at denne grunnseddelen fornyes 17/5 1870 gjeldene til 16/10 1886, men nå med en litt høyere leieavgift. Leieavgiften skulle betales 14. april og 14. oktober hvert år. Gunhild Marie Larsdatter var enke etter Hans Christensen Røre, IV slektsledd på gården Røre, som vi i mer moderne tid kjenner som Sjøblom gartneri.

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde folk i Røreaasen nr. 22 før Ingebret Larsen kjøpte jordstykket av Gunhild Marie Larsdatter. En familie på fire; Hans Olsen Sauelien var født i 1805, han var gift med Gunhild og sammen hadde de godt voksne barn. Hos seg bodde lille Martinius på fire år mot betaling. Denne familien finner jeg ikke noen spor etter, men Engelbret og hans familie lever her videre i nr. 22 frem til bygningene ble ekspropriert i 1902 av Horten kommune til fordel for byens vannbasseng. Men før det solgte Engelbret husene til sin sønn Julius Engelbretsen i november 1899. Julius var gift med Emilie som kom fra Næs på Romerike. Sammen hadde de to barn, Elde og Ernst. Men de hadde ikke så lang historie her oppe i Røreaasen! 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Da uthuset brant

18. januar 1880 ble det meldt brann til Verftet. I Røreaasen 22 var det tatt fyr i et hus tilhørende verftsarbeider Engebret Larsen. Tilkomsten til Røreaasen på denne tiden var så som så, bare ett tråkk fra Øvre Keisemark og opp! Det måtte gå som det gikk, da brannkorpset kom frem til Larsen var uthuset brent ned til grunnen. I avhøret etter beskrives huset og hva som gikk med i brannen. Dette gir oss et bilde av hvordan husene så ut her oppe på ladestedets tak. Huset var delvis oppført av gråstein mens overbygget var av tre. I underetasjen hadde Larsen fire sauer og tre lam som han klarte å redde ut. I overetasjen bodde det ei gammel kone og hennes sønn.

Lørdagen ble sengehalmen byttet ut, og det kunne tenkes at det i halmen var medbrakt en fyrstikk. Både den gamle konen og sønnen røkte slik at det måtte være årsaken til ildebrannen.

Engelbret Larsen hadde assurert sitt hus i «Brandasurance Companiet London & Straffordshire» for 800 kroner og klær og innbo for 800 kroner. Skaden på huset ble taksert til 300 kroner og innbo til 200 kroner. I Gjengangeren 21. januar 1880 kan vi lese: «Det hele noget over 500 kr. Hvilken erstatning allerede skal være Engelbret Larsen udbetalt».    

Røreaasen 23 er etter grunnseddel tinglyst 3. juni 1854 fra Røregrunn til Kristen Mathisen og hustru Anne Kristine Jakobsdatter. Også her samme betingelser med leieavgift som skal betales 14. april og 14. oktober. Kristen Mathisen var født her oppe på Røreaasen mens Anne Kristine kom fra Tanum. Under folketellingen i 1865 hadde familien syv barn fra ett til 17 år. Ja, det var folksomt her opp i Røreaasen. Den gamle «kjettingsmed» var pensjonist fra verftet da Horten kommune eksproprierte hans eiendom Røreaasen 23.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Vannproblemet

Det var ikke bare Kristianiaavisene som skrev om vannproblemene på Horten. Ja, utenfor landets grenser blir også Hortens vannproblem tatt opp. Emil Nielsen var en frittalende mann som hadde gjort amerikaner av seg. Han var utdannet typograf i Horten og ble redaktør av Nordisk Tidende som kom ut i Brooklyn, New York. Etter at han var hjemme i Horten i 1899 tok han historien med seg «over there.»  Under tittelen Nytt vannbasseng på Horten kom han med følgende frittalende innlegg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

«For nu å få plass til det nevnte basseng, må så grunn eksproprieres, og de som kommer til å blø, blir så et par gamle familier, som har bodd der oppe i de høyere regioner i mer enn 50 år. Disse to familier er Kristen Mathisen og hans svoger, pensjonist Ingebret Larsen. Kristen som er morbror av dette blads redaktør, er nu nesten 80 år gammel, og han har vært kjettingsmed ved Karljohansverns verft helt  siden dette var tatt i bruk. Han har således vært med på å smi ankerkjetting både til  «St Olav» og «Kong Sverre» og kan fortelle hele Hortens historie, og han minnes vel da det bare fantes noen få hus spedt hist og her. Selv er han født og har bodd oppe i Røreaasen hele sitt liv, og han kan ikke minnes at han noen gang er krenket så dypt som nu, da de vil ekspropriere hans kjære plass der oppe blant klippene. Men vannbassenget reises vel til tross for gamlingens protester, og når hans og hans hustrus ben smuldres hen på Hortens kirkegård, og byens befolkning om søndagen strømmer opp til vannbassenget for å nyte den herlige utsikten og ta det nye arbeide i øyesyn, da er det vel få som tenker på de mange svettedråper som her er svettet for det daglige brød og for den kjære ås, som det gamle par ikke var forunt å leve i til deres død,» skrev redaktør Emil Nilsen» (Utdrag fra; « Horten fergestedet som ble marinestasjon og by» av Rolf Baggethun)

Vannverkets gang

27. mai 1903 vedtok kommunestyret å bygge Hortens vannverk. Med pumpestasjon ved Borrevannet og høydebasseng i Røreaasen. Under avstemningen var det 42 representanter for og to mot. Dette var et tydelig tegn på at dette måtte ladestedet Horten bare gjøre. Det var et stort løft for et fattig ladested, et lån på 510.000 kroner var ikke småpenger på denne tiden. (I dag tilsvarer det drøyt 32 millioner) Nivelleringer og grunnboringer ble utført sommeren 1903, både i ledningstraseen fra Borrevannet til Røreaasen og i byens gater. I mars 1904 ble det åpnet for anbudsrunder basert på Ingeniør Brodtkorbs overslag og beregninger. Formannskapet besluttet 22. april 1904 at ingeniør Bye og rørlegger Mathisen, begge Kristiania, skulle utføre bygging av Horten Vannverk.

Arbeidet startet 16. mai 1904 med sprengningsarbeider og graving i Røreaasen. Gjengangeren følger opp med fremgangen slik at byens lesere kan følge med i utviklingen av det etterlengtete vannbassenget. Utover sommeren 1904 var det lagt ut ca. 15.000-16.000 meter med vannrør i byens gater og ca. 10.000 meter med kloakkrør.

I juli 1905 kan vi lese at østre og vestre basseng var sammenføyet og i august 1905 var Hortens vannbasseng offisielt åpnet. Åpningen gikk stille og rolig for seg, og sakte men sikkert ble det vann fram til stoppventil for stoppeventil, i alt syv stykker fordelt utover ladestedet. 2. desember 1905 kan vi lese i Gjengangeren at hele byen hadde vann og at 415 husstander hadde lagt vann inn i sine hus fra kommunens basseng. Et høyere antall enn det noen hadde håpet på.

Denne artikkelen er skrevet eksklusivt for Gjengangeren av Lokalhistorisk Senter.

Du finner flere lokalhistoriske saker her

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.