Nederst i Storgaten nr. 89 holdt landhandler Broch til. Broch hadde et stort utvalg av varer også sprit.
Lokalhistorisk Senters Fotoarkiv

Privat brennevinssalg i Horten avvikles

Med samlaget for brennevinshandel forsvant spriten fra de vanlige butikkene.
Av
Publisert

Etter at det ble besluttet å opprette «Hortens Samlag for Brændevinshandel» kan vi lese i Gjengangeren høsten 1877 at handelsmenn som hadde brennevinssalg avviklet sine lager av «Gamle Brændevine». På denne tiden var jo brennevinshandelen allerede regulert, men vi hadde flere utsalg på Horten: H.H. Broch i Storgaten nr. 89, Bjørnstad & Hagen, i kompaniskap med I.C. Christophersen på Indre Horten og enkefru Beck i Ollebakken. C.F.W. Larsen i Storgaten 73 (19) skulle fortsette sitt salg for «Horten Samlag for Brændevinshandel». I tillegg hadde vi et utsalg i Fergebakken nr. 2.

Brennevinsaksjer

Høsten 1877 ble det lyst ut muligheter for å tegne aksjer i «Samlaget for brendevinshandel m.m» og etter konstitusjonen 11. august ble det tegnet 115 aksjer pålydende 100 kroner fordelt på 40 aksjonærer. Senere gikk dette antallet litt ned. Etter generalforsamlingen i oktober 1877 ble stillingen som forretningsfører lyst ut. Samtidig ble kommunens folkevalgte utnevnt til styre i Samlaget; det ble kommandørkaptein Wisbeck, maler Hjerleid og kommandør Rosenquist.  De første ansatte i Samlagets tjeneste var forstander C.F.W. Larsen med årlig lønn 1600 kroner, handelsbetjent Ole Andreas Andersen, butikkjomfru Hedevig Marie Henny. I tillegg var det knyttet to tjenestejenter til stedet. Fra starten leide C.F.W. Larsen ut lokalene til Samlaget for 1200 kroner pr. år. Den første leieavtalen var for en femårsperiode til 25. november 1882.

Styret   

Fra leieforholdet til «Hortens Samlag for Brændevinshandel» startet var Samlaget organisert med en direksjon (styre), en forretningsfører og butikkjomfru og handelsbetjent. Direksjonen (styre) var utnevnt av kommunen og bestod av tre medlemmer fra det kommunale liv.

Inntekter

Salget av Spirituosa går sin gang og bringer inntekter til trengende i ladestedet. Fra 1. februar 1878 opprettes et utsalg i Fergegaten 2, men dette ble nedlagt i 1894.

I folketellingen fra 1885 ser vi at ting går i sin vante gang her i Storgaten 73. Larsen er nå forretningsfører for «Hortens Brændevins Samlag» og begynner å komme opp i årene. Hjemme bor fortsatt hans 10 år yngre kone og 4 barn. I tillegg er det kun en tjenestepike som har tilhold i gården, mest sannsynlig måtte døtrene hjelpe til å bidra med handel og i skjenkestuen.

På slutten av 1890-tallet døde Larsen og Deliane Elisabeth Larsen og arvingene sitter igjen alene i gården. Under folketellingen fra 1891 ser vi at enkefru Larsen sitter igjen som gårdeier, sammen med ett av sine barn, Laura Henriette Charlotte Larsen som fortsatt bodde hjemme. Sammen hadde de en tjenestepike, Guri Johansen Domaas (f. 1870) hos seg. Hun kom fra Gudbrandsdalen. Horten var et eldorado for tjenestepiker, her var mange som trengte tjenestepikehjelp, og ekteskapsmarkedet for tjenestepikene var stort på grunn av marinen og verftet. Dette gjenspeiler seg i folketellingene, stadig nye unge tjenestepiker som gjerne kommer fra bygdene inne i landet.

Ny bestyrer

Etter C.F.W. Larsens død kommer det en ny bestyrer i Samlaget. Anthony Lund kom fra Lier og flyttet til Horten tidlig i 1880 årene og hadde tilhold i Vestre Braarudsgade 2d, ikke så langt unna samlagsgården. I folketellinga 1885 finner vi familien Lund hvor han hadde yrke handelsbetjent. Han bodde der sammen med sin hustru og to barn. Lund var på denne tiden handelsbetjent ved Horten Samlag, og det var naturlig at han fikk bestyrerrollen etter C.F.W. Larsens død. I folketellingen 1891 ser vi at Anthony Lund står oppført som Forretningsfører og kasserer for «Hortens Samlag for Brendevinshandel».

I 1895 selger enkefru Larsen og hennes myndige arvinger tomt med hus til «Horten Brennevin Samlag», obligasjon datert 23. juni 1895 for 14.000 kroner. Vi ser også at «Horten Brennevins Samlag» kjøper ut enkefru Larsen for 12.000 kroner, antagelig den del av huset som enkefru Larsen har disponert. Obligasjonen, ble innløst 18. mars 1896, dermed var familien Larsens historie i Samlagsgården over.

Lokal avgjørelse

I 1894 kom det en ny brennevinslov, fra da av var det kommunens folkevalgte som bestemte om kommunen skulle ha Samlag eller ei. Samlaget skulle stemmes over hvert femte år og første avstemning skulle være i 1897. Den avstemningen gikk til fordel av fortsatt drift av Samlaget på Horten. Fra 1894 fikk også kvinner rett til å gi sin stemme i samlagskampen, det vil si at fra første avstemning i 1897 på Horten kunne også kvinnene (fra 25 års alder) gi sin stemme i avholdssaken. Det var ofte kvinnene som slet i de hushold der rusmidler tok overhånd. Dette var jo også ett skritt i riktig retning om kvinners stemmerett generelt, det fikk jo kvinnene først i 1913.

Krangel om overskudd

Samlaget som lå under ladestedets styring var stadig grunnlag for diskusjon. Avholdsbevegelsen ønsket at alt overskudd fra Samlagene skulle gå til Staten og nytt ved lovendringen i 1894 nådde avholdsbevegelsen delvis frem med dette kravet. Etter 1894 skulle 65 prosent av overskuddet (etter at eierne hadde tatt ut 5 prosent utbytte) gå til staten, 15 prosent til kommunen og 20 prosent til Samlaget til allmennyttige formål.

Dokumenter vedkommende Hortens kommune fra 1892 kan gi oss en oversikt over hva kommunestyret i Horten behandlet av saker gjennom året 1892. Blant annet var det diskutert forslag til sunnhetsforskrifter og politivedtekter for Horten ved flere av møtene i 1892. Det samme var nye statutter for Hortens samlag for handel med brennevin. Det ble også debattert hvor store kvantum brennevin som skulle skjenkes i byen, det var nok ikke tvil om at alkoholmisbruket fortsatt var et problem for ladestedets befolkning. Fra regnskapet til Horten 1891 kan vi se at avgifter fra brennevin og øl utgjorde mer enn 10 prosent (11.716 kroner) av ladestedets totale budsjett på 106.000 kroner. Brennevinssalget var fortsatt en viktig inntektskilde for fattigvesen og Hortens «ve og vel».

Horten hadde et organisert, militært samfunn, men det var arbeidsfolket som led under de vanskelige sosiale forholdene på Horten. Vi hadde 1000 verftsarbeidere som hadde tilhold ute i byen, de led under variable arbeidsforhold, og det ble stor gjennomtrekk av arbeidskraft siden bevilgningene til Verftet varierte fra år til år. Her var store sosiale utfordringer, arbeidsløshet og alkoholproblem. På en annen side var handelen på Horten stigende utover 1890-årene, dette skyldes kommunikasjon med bygdene rundt, jernbanen, nye veier og ikke minst den store skipstrafikken på Horten med gode forbindelser til Kristiania, byene sydover og med utlandet. På bakgrunn av denne positiviteten, hvis vi kan kalle det det, på slutten av 1897 bestemte folket at brennevinshandelen skulle fortsette. Kvinnenes stemmerett og avholdsfolkets sterke forankring i byen skulle få en stor betydning på fortsettelsen.

Dette er artikkel 2 av 3 om Samlaget i Horten

Denne artikkelen er skrevet eksklusivt for Gjengangeren av Lokalhistorisk Senter.

Du finner flere lokalhistoriske saker her.

Artikkeltags