Borre Historielag - utgravningene på Gulli - utstilling på Midgard

Vi vedlegger også bilde av prosjektleder og arkiolog Cecilia Gustavsen foran bilde av Gullifeltet

Vi vedlegger også bilde av prosjektleder og arkiolog Cecilia Gustavsen foran bilde av Gullifeltet

Artikkelen er over 6 år gammel

Min forening

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Den 17. februar 2011 inviterte Borre Historielag sine medlemmer og andre interesserte til foredrag og omvisning om utgravningene på Gulli. Omkring 40 deltakere var samlet på Midgard historiske senter. Kveldens foredragsholder og omviser var arkeolog og prosjektleder for utstillingen Cecilia Gustavsen.
Cecilia var også med på selve utgravningen før hun ble prosjektleder for utstillingen på Midgard. Hennes faglige dyktighet og engasjement smittet over på deltakerne. Når man i tillegg har en usedvanlig god formidlingsevne, sier det seg selv at dette ble en både lære- og minnerik kveld for alle historieinteresserte.
Kulturminneloven i Norge er meget streng. Den tillater nesten bare utgravninger når verdien av "automatisk fredede kulturminner" skal sikres. I dette tilfelle var det utbyggingen av E18 gjennom Vestfold som utløste en utgraving på strekningen Kopstad i nord til Gulli i Sør gjennom Re, Horten og Tønsberg. De fant 8 spor etter boplasser og aktiviteter langs denne strekningen.
Gulli-feltet blir beskrevet som det største båtgravfeltet siden båtgravfeltet på Kaupang på 1950-tallet. Feltet oppviser også stor variasjon i begravelsesskikker og betraktes som et stort gravfelt i både norsk og nordisk målestokk. Gravfeltet er tidfestet til vikingtiden - 700 til 950 e.kr. - og omfatter omkring 60 graver. Gravfeltet lå i dyrket mark og alle markeringer over bakkenivå er derfor pløyd bort. Det er likevel tegn som tyder på at det en gang har vært gravhauger reist over gravene. Av de ca 60 graver på Gulli var bare 20 helt eller delvis bevart. På utstillingen fikk vi se 3 ulike graver: kammergrav, båtgrav og en grav med hesteplattform. Etter skikken den gang ble alle gravlagt med hodet mot nord. Cecilia kunne også fortelle at ca. 50% av de døde i vikingtiden ble brent.
Gravfeltet på Gulli ble brukt over en relativt kort periode (ca. 250 år), midt i vikingtiden. Mye taler for at dette var et gravfelt knyttet til en slekt eller gård i nærheten. Funnene forteller at det ikke dreier seg om graver fra det øverste sjiktet i samfunnet , men heller ikke de fattigste. Man manglet de helt eksklusive gjenstandene som kjennetegner f.eks. kongegravene. Likevel må folkene på Gulli ha vært forholdsvis velstående - litt over det som var vanlig for folk på den tiden. Utstillingen viser oss smykker med opprinnelse fra ulike deler av Europa, beslag og våpen, og ikke minst en "Høvre" i Borrestil. Høvre er en slags pynt på hesten der tømmen kan gå gjennom. Man kjente fra før bare 12 i hele verden: 3 i Norge og 9 i Sverige. En av disse også i Nord-Trøndelag. Arkeologene spør seg derfor med rette om det dreiser seg om samme ideologi, samme krigergruppe eller kanskje samme slekt. Høvren på Gulli-feltet er i bronse, men man har også funnet høvrer i gull. Den vakre dekoren på alle gjenstandene er ikke bare pynt, men viktige og meningsfull symbolikk for menneskene som levde i viktingtiden.
Mellom foredraget og omvisningen fikk vi tid til en hyggelig prat i restauranten på Midgard. Alt var tilrettelagt på beste måte. Borre Historielag takker for seg for denne gangen, ikke minst til Cecilie som hadde dette smittende engasjementet.
Bjørn Jakobsen, sekretær

Artikkeltags