Jeg er pappa til to barneskoleelever i Hortensskolen, og er i utgangspunktet meget fornøyd med hvordan skolehverdagen er organisert. Dette er mye på bakgrunn av at Horten kommune i 2015 startet med HOPP-prosjektet som omhandler helsefremmende oppvekst hvor økt fysisk aktivitet i skolehverdagen er en av flere faktorer som skal fremme god helse hos barna i kommunen. Kommunen selv skriver på sine hjemmesider at prosjektet ønsker å «…gjøre skolehverdagen mer variert og sikre bedre grunnlag for læring gjennom mer fysisk aktivitet i undervisningen…». Visjonen til dette prosjektet er i tråd med all kunnskap og forskning som tilsier at aktive barn lærer best, dette kan vi blant annet se i resultatene som er presentert etter HOPP-prosjektet.

Som skrevet er jeg derfor veldig fornøyd med organiseringen av skolehverdagen til barna mine da noen av lærerne på skolen fortsatt praktiserer dette i undervisningen. Men her kommer et unntak til organiseringen, nemlig lekser. Jeg kjenner godt til tidspresset som er tilknyttet leksearbeid etter skoletid i en hektisk hverdag, og jeg har også vært kritisk til lekser og hvordan lekser har blitt lagt opp. I forskningsprosjektet Leksefri-forsøket (2019) viser de til flere negative faktorer ved lekser, blant annet at elevene er mer stresset og trives mindre på skolen. Ved å la elevene slippe å gjøre lekser, ble dem mer motivert til å dra på skolen og det ble langt færre familiekonflikter på hjemmebane. Jeg ble derfor jeg svært glad når vedtaket om leksefri skole på barnetrinnet ved alle skoler i Horten kommune skal være gjeldende fra høsten 2022.

Men så, mandag 13. juni, ble det vedtatt at leksefri skole skal gå ut over varigheten på friminuttene våre barn får i løpet av en skoledag. Med litt godvilje har jeg forståelse for at det er komplisert å endre på logistikken og arbeidstid for de ansatte. Men løsningen kan ikke være å begrense barnas fysiske aktivitet ytterligere slik tendensene i dagens samfunn er med økt inaktivitet og overvekt hos barn og unge. I tillegg kommer denne informasjonen kort tid etter at Helsedirektoratet publiserte de nye nasjonale rådene om fysisk aktivitet, hvor det kommer frem at hvert eneste minutt teller for å gi en bedre helsegevinst! Jeg siterer: «Å være i aktivitet har umiddelbare positive effekter på hjernen, som blant annet medfører økt oppmerksomhet, positiv effekt på følelsesregulering og bedret minne». Oversatt så vil bevegelse skape økt læring og derfor river jeg meg i håret av vedtaket fra kommunen om å gå i motsatt retning av anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Det er derfor for meg, i utgangspunktet som pappa, men også som forsker og underviser i kroppsøvingsfaget, helt uforståelig at kommunen tenker å gå i denne retningen. Fysisk aktivitet er selvsagt ikke skolens ansvar alene, men dette er et område hvor skolen har en sentral rolle. Helsedirektoratet skriver eksplisitt at friminutt er en god kilde til fysisk aktivitet: «Sentrale arenaer for barn og ungdommers lek og fysiske aktivitet er: skole og skolefritidsordningen, organisert aktivitet som en del av den pedagogiske opplæringen eller egenorganisert aktivitet i for eksempel friminutt». Dette støttes opp av Ole Petter Hjelle, tidligere hjerneforsker ved Høgskolen i Kristiania og nå Høgskolen i Innlandet, som i sin bok Sterk hjerne med aktiv kropp også tar opp dette med å implementere fysisk aktivitet i skolen, en arena hvor man når alle barna og derfor kan jobbe forebyggende mot inaktivitet.

I undersøkelsen Fysisk aktive lærer bedre gjennomført ved Norges Idrettshøgskole av doktorgradsstipendiat Barstad Solberg (2022) er tallene soleklare. Elevene med økt fysisk aktivitet i skoletiden fikk ikke bare en bedre helsegevinst av fysisk aktivitet, men de fikk også høyere resultat på nasjonale prøver i matte og norsk, til tross for at de hadde færre teoretiske timer. Det refereres i prosjektet til at det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet er med på å forebygge utviklingen av en rekke livsstilssykdommer. Nyere forskning indikerer også at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner, skoletrivsel og psykisk helse.

På bakgrunn av HOPP-prosjektet kan det tyde på at Horten kommune forstår viktigheten av fysisk aktivitet i skolen. Det gjør forslaget om å kutte tiden barna skal ha friminutt helt ubegripelig for meg. Horten kommune skriver på sine hjemmesider at:

Når skoledagen utvides med 15 minutter hver dag, vil pedagogenes arbeidstid bli ytterligere bundet opp. Administrasjonen foreslår derfor at den totale tiden i løpet av en skoledag som går til friminutt og spising, reduseres med 25 minutter. De to friminuttene vil ha en lengde på henholdsvis 45 minutter og 20 minutter, mot dagens 60 og 30 minutter. Noe av tiden som frigjøres, blir benyttet til å dekke opp 15 minutter til utvidet undervisningstid. Den resterende tiden foreslås benyttet til samarbeid i profesjonsfellesskapet.

Her mener Horten kommune at elevene skal få 25 minutter mindre friminutt hver dag, og økt skoledag med 15 minutter. Hvor er logikken? Jeg har forståelse for at det er viktig med godt samarbeid blant lærerne og at det må settes av tid til dette, men det kan ikke gå ut over barna våre! De bør ha flere friminutt når skoledagen skal vare lengre, slik at de på den måten klarer å konsentrere seg over lang tid. Dette er jeg virkelig for, da det vil skape mer lærdom hos elevene, og minske frustrasjonen mange foreldre kjenner på når det er snakk om å gjøre lekser. Jeg håper de folkevalgte og frivillige i Horten kommune får opp øynene sine og gjør det som er best for våre barn, altså det all forskning og undersøkelser underbygger. Nemlig de resultatene som viser at skolebarn lærer mer ved økt fysisk aktivitet, selv om man kutter i teoritimene og erstatter dette med bevegelsesglede. Likevel har Horten kommune vedtatt å gå i helt motsatt retning. Det må finnes andre løsninger, løsninger som er i tråd med HOPP-prosjektet og annen forskning som støtter opp om viktigheten av fysisk aktivitet.

Dette vedtaket må rett og slett endres!